Hvete Norge

Bedre mel gir bedre brød

Norsk hvete er blitt sunnere og har protein av høyere kvalitet enn før. Det gir oss bedre brød. Stadig flere norske bønder dyrker hvete som ender opp i brødet vi spiser, i motsetning til tidligere da nesten all mathvete ble importert.

ct_admin

Publisert 30.06.2009 - 04:00

Stadig mer av hveten vi spiser er dyrket i Norge. (Foto: Ole Walter Jacobsen, Yara)

- Hvetemel deles nå inn i fem ulike klasser for proteinkvalitet. Det gjør jobben enklere for bakerne og har ført til at norske brød holder høyere kvalitet, sier agronom Bjørn Tor Svoldal i Yara.

Hvete viktigst

Rundstekt brød, som er vanlig i Norge, stiller større krav til proteinkvalitet enn brød bakt i form.

Hvete er det viktigste kornet i brødbaksten. Det har et høyt innhold av gluten, et protein som gjør deigen seig og smidig med luftige brød som resultat.

Ny kunnskap

Norske bønder har fått ny kunnskap om dyrking av hvete. Det forskes mye på området, ikke minst på betydningen av riktig gjødsling.

Kornet blir påvirket av dyrkingsmiljøet, som klima og jordforhold. Tilgangen på nitrogen og svovel i vekstsesongen er av avgjørende betydning. Disse næringsstoffene er hovedingrediensene i gjødsel.

Best mulig utvikling

Det er vanlig at kornbønder gjødsler på våren og en eller to ganger gjennom vekstsesongen. Da kan man gi planten best mulig utvikling, med en avling som har høy proteinkvalitet.

- De skreddersydde gjødslingskonseptene som nå er innført, gjør at det er langt enklere å tilpasse næringsinnholdet i hveten enn tidligere, sier Bjørn Tor Svoldal.

I fjor sommer regnet mye av den norske brødhveten bort, men i et normalår dyrkes mellom 70-80 prosent av hveten vi spiser i Norge.

- Været er det lite man kan gjøre med, men om en ikke hadde kjørt en slik delt gjødslingsstrategi, hadde man ikke under noen omstendighet lykkes, sier Yara-agronomen.

Målrettet

Ifølge Opplysningskontoret for brød og korn ble det dyrket 381 000 tonn hvete i Norge i 2007. 303 000 tonn ble brukt som mathvete, resten ble benyttet som dyrefôr.

Det var først i 1989 at det ble innført proteinavregning i norsk hvete, og siden er det stadig blitt gjort endringer i takt med ny kunnskap.

Tidligere var man veldig opptatt av å ha et høyt proteininnhold i hveten. Men etter hvert kom erkjennelsen at proteinkvaliteten var vel så viktig.

- Tidligere ble hvete sett på som et bulkprodukt. Nå er produksjonen mer målrettet og finjustert etter hva melet skal brukes til, sier Bjørn Tor Svoldal i Yara.

Det har blitt dyrket hvete i Norge i over 4000 år, og det meste av hveten vi spiser er dyrket her i landet. Det som importeres er stort sett ulike typer spesialhvete, som for eksempel durumhvete. Slik hvete kan ikke dyrkes i Norge på grunn av klimaet og kort vekstsesong.

Newswire