Harald Osa Årets kokk nett

- Er røkelaks og Snøfrisk i lefse blitt tapas?

Den som spør er Harald Osa. Han har lenge irritert seg over språket i restaurantmenyene. For to år siden tok han initiativ til et prosjekt der hensikten er å øke bevisstheten rundt de valgene kokker og kjøkkensjefer gjør når de skriver menyer. Ny Nordisk Mat stilte midler til rådighet og dermed kunne nordiske kokkekolleger komme sammen for å diskutere problemstillingen: Hvordan presenterer vi nordisk mat i menyene?

Publisert

Harald Osa understreker at han vil verken tapas eller andre utenlandske retter til livs.- Det dette handler om, er hva vi vil formidle og hvordan vi får fram budskapet, sier han. (Foto: Odd H. Vanebo)

Det viste seg at erfaringene var ganske like i de nordiske landene, utenlandske menyord florerer. I Norge er tapas et vinnerord i menyene for tiden.

Så snart det er et utvalg av småretter eller fingermat som serveres, kaller vi det tapas. - Vi må tørre å ta i bruk vårt eget språk om vi vil markedsføre et regionalt eller nasjonalt kjøkken på en troverdig måte, sier Harald Osa.

Formidle riktig

- Ta for eksempel klippfisk. I menyene finner vi Klippfisk brandade. Hvem vet hva det er? De fleste gjester vil være nødt til å spørre etter forklaring. Og få skandinaver eller tilreisende vil føle at Klippfisk brandade representerer norsk eller nordisk smak. Men retten oppfattes totalt forskjellig hvis vi beskriver den slik:

Klippfisk fra J. Dybvik i Ålesund og Fjellmandel fra OppdalLuftig potetmos tilberedt med Kviteseidsmør og kremfløte servert med stykker av saftig, nytrukket klippfisk, baconfett og persille

- Dette handler om hva vi vil formidle og hvordan vi kan få fram budskapet, sier Osa.

Verktøy for kokker

Torsdag 23. april kunne Osa og hans nordiske kolleger presentere resultatet av prosjektet Nordisk menyspråk. Kokker fra de fem landene Island, Danmark, Finland, Sverige og Norge har beskrevet utvalgte retter fra hvert lands nasjonale kjøkken, på landets eget språk og på engelsk.

Dokumentet omfatter også en innledning med veiledning i hvordan menyen kan få en tydeligere nordisk eller nasjonal profil. Innledningen er publisert på fem språk, og det hele er tilgjengelig for fri bruk på Internett.

Harald Osa.

- Vi tror Nordisk menyspråk kan være et nyttig verktøy i menyskrivingen og i undervisningen av kokker i de nordiske landene, sier prosjektleder Harald Osa. Han presiserer at dette ikke er noen fasit for hvordan menyer skal skrives, men kun eksempler, som kan være til nytte og inspirasjon. Fra menybeskrivelsene henter Osa fram et svensk eksempel:

Janssons frestelse

Klassisk svensk ugnsrätt gjord på strimlad potatis, lök, ansjovis och grädde. Ett måste på smörgåsbordet och till jul.

Oven baked dish of shredded potatoes, onions, anchovy and cream.Swedish signature dish where the anchovy flavour blends perfectly with the potatoes and onions. A must on the smorgasbord and a late night snack.

Et råd fra gruppa er at navnet på retten ikke oversettes, men at retten heller får en god beskrivelse. En kjent og kjær rett som Janssons frestelse kan på sikt bli en merkevare også utenfor Norden.

Være tydelige

- Skal vi profilere det nordiske, det nasjonale eller det lokale, må vi være tydelige. Kaller vi vår mat tapas og brandade, tar vi fokuset bort fra det nordiske. Vi må bruke språket for å understreke matens opprinnelse og tilhørighet. Slik får vi også fram stoltheten over råvarene og tradisjonene våre, sier en engasjert prosjektleder.

Se nærmere på Nordisk menyspråk her

Pressemelding

"

Relaterte artikler

    Powered by Labrador CMS