Yrkesfag endelig under lupen

Halvparten av unge begynner på yrkesfag i videregående skole. Men først nå kommer en samlet fremstilling av fag- og yrkesopplæringen i Norge. Mandag presenterte Karlsenutvalgetsine forslag, Fagopplæring for framtida, som etter NHOs vurdering inneholder mye positivt for fag- og yrkesopplæringen.

Publisert

- Tatt i betraktning at halvparten av ungdommen begynner på yrkesfaglige program i videregående, er det på tide at denne opplæringen får en systematisk gjennomgang. Faglærte arbeidstakere er en avgjørende forutsetning for mange bedrifters virke. Trepartssamarbeidets betydning for utvikling av en god fag- og yrkesopplæring er vesentlig i denne sammenheng. Arbeidslivets engasjement i fag- og yrkesopplæringen er en avgjørende faktor for at denne opplæringen skal kunne tilbys, sier Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO på hjemmesiden til www.nho.no.

Uten store kostnader

Hun mener utvalgets gjennomgang er dyptpløyende og omfattende:

- Den gir et godt grunnlag for arbeidet med tiltak rettet mot fag- og yrkesopplæringen. Mange av tiltakene som foreslås vil raskt og lett kunne iverksettes uten store kostnader. På den annen side hadde vi gjerne sett at tiltakene var blitt rangert innbyrdes. Slik det nå er, blir det ikke lett å prioritere mellom viktige og ikke fullt så viktige tiltak.

Vågeng vil særlig trekke frem følgende positive elementer i forslaget:

* NHO slutter seg til utvalgets flertallsforslag om å åpne for at yrkesfaglig utdanning kvalifiserer for å være studieforberedt. Dette åpner også for nødvendig påbygging der det finnes naturlig.

* NHO er særlig fornøyd med utvalgets påpekning av at fleksibilitet i opplæringen er en nødvendig forutsetning for å redusere frafallet. Det må skapes større forståelse for at 2 + 2-modellen ikke passer for alle. Vektleggingen av utbygging av praksisbrevordningen er et annet viktig moment.

* Voksnes deltakelse i fag- og yrkesopplæringen er også viet bred omtale, noe som NHO synes er positivt. I dag slutter mange i videregående uten fullført utdanning. Bedre muligheter for å ta utdanningen i voksen alder er et godt tiltak.

* Arbeidet med bedring av kvaliteten i opplæringen er sterkt vektlagt av utvalget. Øking av rådgiverressursen og større yrkesretting av opplæringen er gode forslag. Mange feilvalg kunne ha vært unngått om rådgivingen hadde virket bedre. Yrkesretting vil bidra til å redusere frafallet. I den internasjonale konkurransen er det av vesentlig betydning å opprettholde og helst forbedre kvaliteten i norsk fag- og yrkesopplæring. På den måten står vi bedre rustet til å møte konkurransen utenfra. Mer vekt på etter- og videreutdanning for lærere og instruktører samt utvidede hospiteringsordninger, er gode tiltak i denne forbindelse. At utvalget så sterkt understreker betydningen av samarbeidet mellom skoleverket og arbeidslivet, synes vi er positivt.

* NHO er glad for at utvalget også har funnet plass til å ta for seg fagskoleutdanningen. For arbeidslivet er denne utdanningen av stor betydning. NHO ser frem til at vesentlige spørsmål rundt fagskolene, så som finansieringsspørsmålet og styringssystemer, blir avklart. Vi støtter forslaget om et eget bredt samensatt fagskoleråd.

* NHO har merket seg at utvalget enstemmig avviser lovfesting av rett til læreplass som et tiltak for å sikre nok læreplasser.

* Et tiltak som kanskje vil ha størst betydning for den fremtidige utviklingen av fag- og yrkesopplæringen, er forslaget om å igangsette langt mer forskning rundt fag- og yrkesopplæringen. Om det som skjer i skolen, finnes mye dokumentert kunnskap, mens fag- og yrkesopplæringen ikke er like godt belyst.

Viktig start

" - Alle parter har savnet et solid faktagrunnlag for å kunne ha kvalifiserte oppfatninger. En utvikling av fag- og yrkesopplæringen som er forskningsbasert. Karlsenutvalgets rapport er starten på noe som kan styrke fag- og yrkesopplæringen i årene som kommer, sier Sigrun Vågeng.www.nho.no

"