Tips og råd for et hygienesikkert julebord

Det er blant annet forbundet stor risiko med at vi har mye mat som står lenge fremme i romtemperatur, og at matrestene bæres ut og inn til kjøleskapet.

Det er viktig å tenke på og ha kunnskap om hvordan man håndterer maten slik at unødvendige feil kan unngås.

Risikoen for matforgiftning øker i julehelgen. Nettopp fordi matsamværet henger sammen med et overfylt julebord som det spises av gjennom flere dager.

Sunn fornuft og økt kunnskap

For å minske risikoen for å tilbringe julehelgen på toalettet, eller enda verre på sykehuset, finnes det noen viktige aspekter å tenke på når julematen håndteres. Sunn fornuft holder som regel, men det kan også være på sin plass med økt kunnskap om matsikkerhet. Å lage mat og håndtere mat går jo mange ganger på rutine, slik man alltid har gjort.

- Ett grunnprinsipp er at varm mat skal være varm og kald mat skal være kald. All temperatur som kan oppfattes som lunken er årsaken til rask bakterievekst, sier Geir Otto Kjelstrup i Anticimex. Ved svært gode forhold kan antallet bakterier fordobles hvert 15. minutt.

11 gode råd

Anticimex har satt sammen 11 gode råd for et hygienesikkert julebord - enkle konkrete råd som vi alle kan ha bruk for i eget kjøkken.

1. Vask hender og redskaper. Dette er grunnregelen

Vask alltid hendene når du skal håndtere mat. Bakteriene kan sitte på huden og deretter transporteres til næringsmidlene. En nøye vask med såpe og vann og deretter tørking med papir eller et rent håndkle er den beste måten å holde bakterier unna. Vask hendene etter toalettbesøk, men også når du veksler mellom å håndtere ulike næringsmidler, for eksempel rått kjøtt og salat. Vask også hendene hvis du har klappet ditt husdyr. Bruk fingrene så lite som mulig i maten.

2. Rent og pent og i orden

Pass på at ikke noe ligger og drypper i kjøleskapet. Rå kjøttsaft må absolutt ikke dryppe på tilberedt mat eller salat. Oppbevar maten i godt lukkede bokser eller innpakket i plastfolie eller aluminiumfolie. Bruk ikke samme redskap og fjøl for rått kjøtt som til ferdigtilberedt mat eller salat. Vask redskapen godt mellom bruk, eller bruk forskjellige redskap. Det er også viktig å ikke blande redskapene mellom ulike typer mat. For eksempel er det viktig å ikke bruke den samme kniven til å skjære den rå kyllingen og deretter skjære grønnsaker uten først å vaske den.

3. Juleskinka/ribba må gjennomstekes

Sykdomsfremkallende bakterier kan finnes i alt rått kjøtt. Mest utsatt er kylling, kjøttdeig og svinekjøtt. Disse må alltid gjennomstekes. Du kan kontrollere ved å gjøre et snitt i kjøttet og se på kjøttsaften. Denne skal være gjennomsiktig, ikke rød eller rosafarget. Bruk gjerne en steketermometer når du tilbereder kjøtt. De fleste farlige bakterier dør ved 75 grader. Av og til vil man at storfekjøtt skal være litt rosa og da kan man nøye seg med en noe lavere temperatur. De fleste bakterier sitter på utsiden av kjøttstykke hvilket gjør at risikoen er liten. Men man skal allikevel være klar over at man løper en viss risiko.

4. De gode medisterkakene

Medisterkaker hører til på julebordet. Ved tilberedningen skal du være forsiktig med å smake på den rå kjøttdeigen. Bakterier kan finnes, og de kan lede til matforgiftning.

5. Oppskriften er viktig for en vellykket innlegging av sild

Alle våre tradisjonelle måter å innlegge sild er for det meste sikre. I hvert fall hvis du følger oppskriften. Det er mengden av sukker, salt og eddik som gjør at silden blir sikker. Bli ikke fristet til å bytte ut sukkeret mot en lightvariant. Det kan gå galt.

6. Dekorasjoner på julefatene

Unngå å dekorere julematen med frukt og grønnsaker som ikke er nøye vasket. Frukt og grønt har ofte mange bakterier på seg.

7. Unngå å varme opp maten flere ganger

I løpet av julen har vi mange ulike matretter som vi plukker ut og inn fra kjøleskapet. Oppvarmet mat skal først varmebehandles (se pkt. 3) og så holdes varm ved minst 60 grader. Matforgiftningsbakterier liker kroppstemperert (lunken) mat. Tenk på det når du varmer opp mat i mikroovnen. La varmen fordele seg slik at hele porsjonen blir tilstrekkelig varm. Det finnes bakterier som klarer å formere seg i ganske høye temperaturer.

8. Varm mat skal være varm og kald mat skal være kald

Det finnes en enkel regel å holde seg til for å unngå problemer "varm mat skal være varm og kald mat skal være kald". Mat som ikke skal spises umiddelbart skal kjøles raskt ned. La den ikke stå fremme på komfyren eller benken. Sett gjerne kasserollen i kaldt vann og legg is eller kjøleelementer i vannet for raskere nedkjøling.

Tenk på at det tar lengre tid å kjøle ned hvis lokket er på. Det er ikke riktig å sette varm mat i kjøleskapet, luften varmes opp og andre varer kan bli dårlige. Dessuten dannes det kondens som kan dryppe ned på andre varer. Sett alltid nyinnkjøpte varer så fort som mulig inn i kjøleskapet. Hold kjøleskapet så kaldt som mulig - jo kaldere desto bedre. Du kan også kjøle ned grøten eller skinken utendørs hvis det er kaldt ute, men da skal lokket ligge på. Maten holder seg bedre jo kaldere det er og veksten av farlige bakterier bremses. Merk at bakterier ikke dør ved nedfrysing.

9. Skift oppvaskklut ofte

I en oppvaskklut finnes alt det som bakterier kan ønske seg: fukt og næring fra det man tørker opp og en ganske behagelig temperatur. Tørk ikke av redskap eller fjøler med en oppvaskklut. Bytt dem ofte! Ta gjerne en ny oppvaskklut hver dag og vask den gamle i minst 60 grader. Et tips er å ha så mange oppvaskkluter og vaske de regelmessig slik at du alltid har en som er helt ren.

10. Tilbered eller håndtér aldri mat hvis du er syk

Dette er trolig den beste måten å spre f.eks. smitte på. Det finnes også eksempler på at f.eks. halsinfeksjon spres fra en syk person som har servert mat til andre. Viruset som gjør at vi blir syke heter Norovirus. Den kan ikke vokse i mat, men det er nok at noen få virus følger med på skinken eller i grøten for at den som spiser skal bli syk.

11. Allergier er vanligere enn du tror

Det er vanlig med allergi i dag. Den som er allergisk er ofte klar over hva han eller hun kan spise. Da gjelder det for deg som serverer eller har tilberedt maten å vite hva som finns i den. For å sette en ekstra spiss på maten tilsettes kanskje ting i maten som en allergiker ikke tåler.