Ta ho­tell­bran­nen i fød­se­len

- De fles­te bran­ner er små og kan som re­gel tas i fød­se­len, sier brann­kon­su­lent og røykdykkerinstruktør John­ny Lar­sen.

Når det gjel­der brann­sik­ker­he­ten i ho­tell, er den som of­test ba­sert på å fore­byg­ge brann inne på ho­tell­rom­met, ikke i kor­ri­do­re­ne. På et ho­tell har per­so­na­let der­for en ene­stå­en­de mu­lig­het til å ut­fø­re et godt fore­byg­gen­de ar­beid. Per­so­na­let ar­bei­der både på rom­me­ne og i kor­ri­do­re­ne, og kan opp­da­ge bran­nen når den opp­står og slok­ke den mens den ennå er li­ten.

Der­for er ho­tell­per­so­na­lets hold­nin­ger så uhy­re vik­ti­ge for å be­gren­se en li­ten brann, slik at den ikke får ut­vik­le seg til en stor­brann.

Sørg for god til­gjen­ge­lig­het

- En ho­tell­ar­beids­plass er en an­svars­full ar­beids­plass. Bare det å vite hvor brannslokkeapparatet er plas­sert, kan bety for­skjel­len mel­lom liv og død. Der­for er det svært vik­tig at ar­beids­gi­ver sør­ger for at alt ut­styr er en­kelt til­gjen­ge­lig for de an­sat­te. Når bran­nen først har fått over­ta­ket, er det for seint. Da må brann­ve­se­net være raskt på plet­ten og over­ta slok­ke­ar­bei­det.

Nød­ut­gan­gen

Nød­ut­gan­gen skal være en­kel å be­tje­ne, og skal kun­ne åp­nes lett til en­hver tid når det er be­hov for å eva­kue­re ho­tel­let ved alarm. Det­te hø­res selv­sagt ut, men kor­ri­do­rer og bak­rom i nær­he­ten av nød­ut­gan­ger fyl­les raskt opp med va­rer, tom­kas­ser og em­bal­la­sje. Nød­ut­gan­gen må der­for tes­tes ofte. Ho­tel­let er for­plik­tet til å fore­ta en vi­su­ell kon­troll av nød­lys, røm­nings­vei­er og nød­ut­gan­ger minst hver tred­je må­ned, un­der­stre­ker Lar­sen.

For­ut­set­ter opp­læ­ring

- For at ho­tell­per­so­na­let skal kun­ne bli dyk­ti­ge i det fore­byg­gen­de brann­ar­bei­det, må de få nød­ven­dig opp­læ­ring. Det­te skal ho­tel­let ha ru­ti­ner for ved an­set­tel­ser, og den ny­an­sat­te skal un­der­skri­ve på at opp­læ­rin­gen er gitt. Ved et til­syn kan brann­ve­se­net så bare gjen­nom­gå pa­pi­re­ne for å sjek­ke at alt er i or­den.

- I til­legg bør ar­beids­gi­ver gjen­nom­fø­re et per­so­nal­mø­te minst en gang i året. Da kan alle ru­ti­ner og pro­se­dy­rer fris­kes opp. Det­te er vik­tig, da det tross alt kan gå len­ge mel­lom hver gang et vir­ke­lig brann­til­løp opp­står.

Ta opp vik­ti­ge spørs­mål

- Skal en re­sep­sjo­nist bare bli stå­en­de i re­sep­sjo­nen når det bren­ner i tred­je eta­sje? Det­te vil re­sep­sjo­nis­ten gjer­ne ha svar på før brann­alar­men går. I et ho­tell er det nem­lig in­gen som flyt­ter seg før de ser røyk. Og når de først ser røy­ken, flyt­ter alle seg sam­ti­dig. Men sik­ten blir uhy­re fort bor­te i brann­røyk. Eva­kue­rin­gen av ho­tell­gjes­ter og per­so­na­le kan der­for raskt ut­vik­le seg til en ge­di­gen ut­ford­ring. Til sam­men kan det bli gan­ske man­ge men­nes­ker som skal ut av ho­tel­let sam­ti­dig.

Følg med

- Like vik­tig er det å føl­ge svært nøye med på hvem som slip­per inn, ikke minst der­som ho­tel­let lig­ger i en by el­ler et tett­bygd strøk med stor tra­fikk inn og ut av hu­set. Gjes­ter kan fort bli en sik­ker­hets­ri­si­ko, spe­si­elt i for­bin­del­se med sel­ska­pe­lig­he­ter der røy­king og al­ko­hol er med i bil­det. Tenk på hvem som kan ut­gjø­re en fare for brann­sik­ker­he­ten. Også her står mye og fal­ler på de an­sat­te. Alle på ho­tel­let er dyk­ti­ge brann­menn på sitt nivå, kon­klu­de­rer John­ny Lar­sen.