Én akevitt for hver stol

Til høsten er det ti år siden han åpnet denne lille perlen av en restaurant i Basarhallene som en gang huset slakteboder og gikk under navnet Kutorget.

- Da en meksikansk fastfood-restaurant som holdt til her, gikk konkurs, så jeg endelig muligheten til å åpne den danske kroa jeg lenge hadde ønsket meg. Etter utallige københavnreiser med oppsøkende virksomhet på kroer, antikvitetshandlere og bruktbutikker, visse jeg akkurat hvordan jeg ville ha det. Et trivelig lite sted med god mat og den aller beste drikke, forklarer Moreite.

Over 60 akevitter

Fyret må være det nærmeste vi her i landet kommer en snapsrestaurant. Moreite kan tilby seksti forskjellige akevitter, de aller fleste norske som seg hør og bør, men også danske, svenske og finske. I tillegg genevere og et rikholdig utvalg bittere. Dessuten over tjue typer armagnac.

- Før jeg åpnet stedet slo det meg at vi ikke hadde en eneste akevittbar i Norge, akevittens hjemland.

- Og jeg åpnet på ettersommeren og folk fikk se alle akevittflaskene i hyllene, fikk jeg mange spydige bemerkninger, av typen: - Jaså gitt, du har gjort deg klar til julerushet, og skal du servere akevitten med isbiter ettersom du lar dem stå i hyllene! Mange forsto jo ikke da hvordan akevitten skal nytes, sier han.

- Men kan vi si vi har en snapskultur i Norge?

- Ja, erru gærn, det er vel det eneste vi har, om vi skal se bort fra Golden Power og Grand Charm. Men det er først de senere år vi virkelig har fått øynene opp for vår egen kulturarv. Ikke minst Halvor Heuch og Norske Akevitters Venner har gjort en kjempejobb i så måte, understreker han.

Halvparten akevitt

Også i restauranten har han merket denne utviklingen. Gjestene ber sjelden om akevitt rett fra frysern lenger.

- Og om de skulle be om det, vil de ikke få det. Ganske enkelt fordi jeg aldri vil ødelegge en akevitt. Selv ikke de lyse danske oppbevarer jeg på denne måten. Men de aller fleste forstår nå at vi må nyte akevitten temperert om vi skal kunne kjenne de gode aromaene og krydrene den inneholder, sier han.

Også salget har tatt seg betydelig opp. Nå er omtrent halvparten av brennevinet som omsettes, akevitt. Bestselleren er Gammel Opland, som han for øvrig skjenker fra fem liters eikefat han har fått spesiallaget. Dessuten går det mye Mackevit og Oslo Gilde Aquavit.

- Nå selger jeg mye akevitt hele året gjennom. Jeg har vært bevisst på at det ikke skal være noe julefenomen, og har derfor heller ikke lutefisk på menyen.

Det har også hjulpet godt på at det nå lages flere typeakevitter, blant annet noen med mindre alkohol og mer sødme som appellerer spesielt til kvinner. Og det er ingen sjeldenhet å se en jentegjeng her sitte med hvert sitt glass akevitt.

Akevitt til kaffen

Dessuten er det stadig flere som velger en akevitt til kaffen etter måltidet, gjerne en Gilde Non Plus Ultra eller Oslofjordaquavit.

- Mange bestiller jo bare cognac uten å tenke over det, men når jeg anbefaler akevitt blir mange overrasket og ofte forbauset over hvor godt det er som en avslutning. Og kan jeg ikke overtale dem ber jeg dem heller prøve en armagnac, som jeg også er lidenskapelig interessert i.

Med seksti akevittsorter å velge mellom er stedet blitt populært blant herreklubber som sitter her og bestiller to-centilitere for å teste forskjellige typer. De smaker, diskuterer og noterer, og viser med all tydelighet at det ikke bare er vin som gjelder når det er snakk om gode smaksopplevelser, poengterer han.

Akevittvennlig mat

Spisekartet på Fyret er midt i blinken for akevittelskere, og spesielt den danskinpirerte delen.

Her finnes blant røkt ål, "noget lunt" som er varm grov leverpostei med friskstekt champignon, bacon, rødbet og suragurk servert på rugbrød, cognac- og madeiramarinert sild og lun ribbenstek.

- Dette er matretter som passer perfekt til akevitt. Og jeg anbefaler de typene som jeg mener gir den beste kombinasjonen, som for eksempel Gilde og Simmers taffel til sild.

For at akevitten skal komme helt til sin rett skjenker jeg den i glass som er spesiallaget for denne typen brennevin, og ikke i de vanlige akevittglassene som mange benytter. Dette er det optimale akevittglasset, det er svært behagelig å drikke av og er tulipanformet slik at aromaene tas vare på, understreker han.

Godt ølutvalg

De fleste gjestene kombinerer akevitten med øl, og også ølkartet kan Moreite være seg bekjent av.

Som fatøl har han valgt Hvaler pils. På flaske Borg mørkt øl (bayer), Borg bokkøl og øl fra Atna bryggeri, i tillegg et lite men godt utvalg importøl, som blant annet Old Speckled Hen Ale, Grimbergen Dunkel, tsjekkisk Budweiser og Limfjordsporter.

Sistnevnte benyttes også i spesialdrinken Støvle som inneholder en tredel Limfjordsporter, en tredel pils, en tredel sitronbrus og 2 cl Aalborg taffel.

- En heftig drikk som det går en del av. For viderekomne, konstaterer han.

En annen spesialitet er "Drammeplanke", seks forskjellige akevitter/snapser à 2 cl. Men for å få den servert må man være minimimum tre personer.

Ingen drikkebule

En viktig del av krofilosofien til Moreite er å holde rimelige priser, dessuten passe på at stedet ikke blir en drikkebule.

- Jeg er godt voksen og har det jeg trenger. Jeg driver ikke med dette for å bli rik. Sympatiske priser og sympatiske gjester er en viktig del av konseptet.

- Det var en periode at det begynte å utarte med såkalte tequilashots blant ungdommer. Jeg kunne jo ikke forby dem adgang så lenge de ikke gjorde noe galt. Men for å unngå at det skulle ta helt av, ble løsningen å kjøpe inn den aller dyreste tequilaen. Og da de skulle bestille og fikk vite at prisen var 250 kroner, var problemet løst, sier Gunnar Moreite.

De fleste akevittene koster 60 kroner for fire cl. En halvliter fatøl 48 kroner, og importølet 55 kroner for 33 cl og 60 kroner for 50 cl. Varmretter koster rundt hundrelappen.

Fyret Mat & Drikke holder åpent fra 11 om formiddagen til ett om natten. Årsomsetningen er om lag 5,5 millioner kroner.