Kan produsere én million middager i året

Etter at både Sykehuset i Buskerud (Drammen) og Ringerike Sykehus (Hønefoss) også ønsket mat fra sykehuskjøkkenet i Vestfold, leveres det nå middagsporsjoner til 70 forskjellige steder i de to fylkene. Men for å håndtere så store mengder kreves det at alt går på skinner.

- Utfordringen er logistikken, og vi har vår egen nyinnkjøpte kjøl- og transportbil som kjører ut mat hver tirsdag (pakking mandag) og fredag (pakking torsdag). For oss har den beste økonomiske løsningen vært egen bil med to sjåfører som avløser hverandre, sier kjøkkensjef Per Hattrem ved Sykehuset i Vestfold (SiV), og legger til:

- Så langt har vi fått gode tilbakemeldinger fra våre eksterne kunder. Den matmessige delen har fått spesielt god kritikk. Vi har også kapasitet til å produsere én million middager i året, og ser for oss nye kunder i nærområdet i Vestfold. Ønsket nå er en utvidet kjølegarasje på 150 til 200 kvadratmeter. Der kan det til tider være trangt om plassen slik det er i dag.

Stor gryte

En ny stor og moderne kjøkkengryte til fem millioner kroner sørger for fart og omfang i produksjonen. Den kjøres tre-fire ganger i uka, og hele prosessen styres på et panel like ved gryta.

- I den store og automatiserte kjelen som varmes opp med steam, kan vi i løpet av en dag for eksempel lage 4000 porsjoner med saus eller 600 liter lapskaus i løpet av en time. I kjelen lager vi alt som er sammenkokt, som supper, sauser, stuinger eller lapskaus. Maten kokes på 90 grader og føres deretter gjennom et system til pakkestasjonen der den pakkes og klipses. Her foretar vi også jevnlige kontroller og smaksprøver på innholdet. Deretter legges den direkte på transportbåndet som fører inn i avkjølingstanken, der temperaturen på maten senkes fra 75-80 grader til fire grader på om lag en time. Alle produserte varer legges så i kasser og blir kjørt på lagring/kjøl, der temperaturen skal være nærmest mulig 0 grader, forteller produksjonsleder Hege Eftedal.

Plukkes manuelt

I kjøle- og lagerrommet merkes alle hjulsett med kasser med avdeling og dato for når det skal spises. Sentralkjøkkenet bruker egne plukklister (eks, kjøtt, saus, poteter, grønnsaker).

- Vi gjør dette manuelt, pakker én og én komponent til en middagsbestilling, og har plukklister på alt. Det fungerer absolutt best for oss, og vi har hatt svært lite feilplukk så langt, forteller Eftedal.

Hattrem og Eftedal forteller at de har en tre ukers fast meny med fire retter (kjøtt, fisk, suppe eller dessert) hver dag. Dessuten er det egne menyer ved høytidene.

- Tre ukers turnus på menyen er absolutt mest praktisk - i forhold til at vi har fire ukers holdbarhetstid, sier Hattrem.

Knapt sykefravær

Et avansert datasystem holder styr på produksjon og bestilling. De 70 avdelingene som kjøkkenet leverer til, legger selv inn sin bestilling i systemet. Så langt er tilbakemeldingene fra både Hønefoss, Drammen og lokalt i Vestfold utelukkende positive.

- Vi produserer vesentlig mer enn for bare kort tid tilbake, men med de nye logistikksystemene fungerer alt utmerket. De sju kokkene rullerer på de forskjellige stasjonene, og siden februar i år har nesten ikke hatt sykefravær. Det er et tegn på at det meste går på skinner her nå, mener kjøkkensjef Hattrem.

Samtidig går hele geskjeften i balanse i forhold til de forutsetningene som ble lagt da anbudet ble lagt inn. Stordriftsfordelene deles mellom Buskerud, Ringerike og Vestfold, og blir etterregnet hvert år.