Akevitt som cognac

- Nei. Det var en akevittklubb på besøk som satte oss på sporet. Egentlig er det en kjempeidé: Norske akevitter står godt på egne bein ved siden av cognac og whisky, sier André Midtgaard med sitt aller bredeste smil.

Det betyr ikke at cognacbaren har tapt seg i bredde og dybde. Antall cognacmerker er faktisk økt fra 300 til 440. Whiskybaren i Bar1 på Aker Brygge er nå oppe i 120 merker.

I dette bildet blir samlingen av akevitter beskjeden. - Som har å gjøre med at Ola nordmann holder seg til hjemlige merker. Så hos oss serverer vi bare norske akevitter, men nå også i tulipanglass, sier "nattlig leder" André Midtgaard.

Serveres temperert

- Akevitt skal serveres temperert og ikke fra kjøleskap eller fryser, i så fall ødelegges den fine aromaen sier den kjente destillatør Halvor Heuch. Den skal heller ikke skylles ned med øl. Riktig: Øl først, for så å nyte den norske spesialiteten.

Akevittens tilblivelsesprosess stiller den på linje med cognac - Vi får rektifisert sprit fra brenneriene. Fuselen og urenhetene trekkes ut, og det lages et aromadestillat som vi bruker til å aromatisere våre akevitter. Så tar vi fram originalreseptene, Oplandsresepten f.eks. når vi skal lage en Opland.

- Det som skjer videre i produksjonsprosessen tåler sammenlikning med hva som skjer med de edleste brenneviner hvor det enn måtte være på globusen, poengterer Heuch. Aromadestilsatt - eller krydderdestillatet, om man vil - fungerer som demiglace i den gode sausen: Den blir det viktigste tilslaget i det kommende brennevin, hvor de øvrige ingredienser i denne blandingsfasen er 96 prosent sprit og vann.

På sherryfat

Nå starter ytterligere foredling: - Blandingen fylles på eikefat som har stått i sherryproduksjon i åtte-tolv år. Her ligger den og godgjør seg og trekker ut sherryrester og aromastoffer fra eiken: løser opp eikestavene og får ut krydderstoffer som vanilje, allehånde og nellikspiker. Det oppstår kjemiske reaksjoner mellom spriten og stoffene i blandingene og luften som slipper til. Det viktigste som skjer under modningen er at de flyktigste og råeste smaksstoffene fordamper fra fatene.

Hvor lenge akevitten får lov til å ligge på eikefat, avhenger av sluttproduktet. For her er det mange klasser, som for konjakk og whisky. En trestjerners ligger åtte-ti måneder på fat, mens en "Gammel" (f.eks. Gammel Opland eller Gammel Reserve) skal ligge over to år.

Linie

I tillegg har vi Linie-kvaliteten, som innebærer at eikefatene med akevitt sendes jorden rundt, alltid over Ekvator og innom Australia. Reisen varer 4.1/2 måneder og akselererer prosessen, så når turen er over, tilsvarer det en lagring på land i tre-fire år.

Det er regler for hvilken type sherryfat som skal brukes til hvilken akevitt: Til noen brukes fatene for første gang, mens andre akevitter skal ha eikefat som har vært med på en eller to runder akevittlagring tidligere. Dette er vitenskap! - forsikrer Halvor Heuch.

De akevittene som, ifølge Heuch egner seg til kaffen, er Gilde Non Plus Ultra (12 år), Simers Oslo Aquavit (5 år) og "den nordnorske" Gilde Maquavit (3 år).