Sirkulær økonomi kan gi matvareindustrien nye inntekter

På fagseminaret «Emballasje og sirkularitet: Utfordringer blir muligheter» vil du lære mer om hvordan emballasjeutfordringer kan snus til muligheter.

– Norsk næringsliv må bli flinkere til å forstå og bruke kunnskapen om sine produkters miljøfotavtrykk – både for å se muligheter og utfordringer, mener LCA-eksperten Erik Skontorp Hognes.

Seniorrådgiveren i Asplan Viak er førstemann på talerstolen på seminaret torsdag 11. oktober på Norges Varemesse. Her vil han få tilhørerne til å tenke annerledes rundt livsløpsanalyse (LCA), en form for miljøregnskap.

– Et kart over «all» miljøpåvirkningen et produkt forårsaker, kan oppleves som ukomfortabelt. Tallene blir jo høyere desto bedre miljøregnskapet er. Men en helhetlig og god forståelse av hele livsløpet er avgjørende for å finne de beste og mest lønnsomme tiltakene. Det å utvikle produkter og strategier uten en best mulig forståelse av miljøeffektene, er både ulønnsomt og uansvarlig sier Erik Skontorp Hognes.

Kan komme EU-krav

Lovpålagte krav om livsløpsanalyser og for eksempel krav om en beregning av produkters miljøfotavtrykk, en viktig del av EUs politikk for bærekraftig produksjon og forbruk. EU-kommisjonen vil at alle produkter på EU markedet, Norges viktigste eksportmarked, skal følges av en dokumentasjon av miljøfotavtrykket.

– Dette er pisken. Men gulroten er også viktig. Ved å dokumentere miljøpåvirkningen i alle ledd, blir det også lettere for bedrifter som gjør bra tiltak, å kommunisere dem på en troverdig måte, sier Skontorp Hognes.

Enormt økonomisk potensial

Ved å forstå hele livsløpet til sine produkter, både når det gjelder miljøegenskaper og ressurskvalitet, kan bransjen også finne god økonomi i bedre ressursutnyttelse.

På Foodscape vil LCA-eksperten bruke norsk sjømatnæring som et eksempel.

– Bare fra norsk fisk er det hvert år 220 000 tonn restråstoff som per i dag ikke blir utnyttet. Dette er et eksempel på en ressurs som er stappfull av de mest fantastiske næringsstoffene. Norge må ta en lederrolle og vise verden hvordan vi får til en lønnsom og god totalutnyttelse av slike ressurser. Slik kunnskap og teknologi er selve definisjonen på «grønn økonomi», sier han.

Nye muligheter i emballasje

Seminaret vil også gi nyttige innsikter i problematikken rundt emballasje. Såkalt «unødvendig» emballasje er noe mange forbrukere reagerer sterkt på. Men er emballasjen egentlig negativ? Og fins det alternativer?

– Generelt er det lite overemballering i næringsmiddelindustrien i Norge, selv om det selvfølgelig fins eksempler på overdimensjonert eller unødvendig emballasje også her, sier Aina Elstad Stensgård i Østfoldforskning.

På seminaret vil hun gi deltakerne oppdatert kunnskap om hva forskningen sier om plast og annen emballasje i et miljøperspektiv.

Hun understreker at alle leddene i bransjen – fra produsent til dagligvarekjede eller kiosk – da må veie emballasjens miljøavtrykk opp mot graden emballeringen bidrar til å redusere matsvinn.

– Vi vet for eksempel at druebegrene og to-pakningene rundt avocadoer har redusert matsvinnet betraktelig. Så kan det godt hende at bransjen kan diskutere hvorvidt begrene må være av plast, sier hun.

Sirkularitet i emballasje

Nettopp den siste diskusjonen er daglig leder Anne Solgaard i Circular Norway opptatt av.

Hun mener at mat- og drikkebransjen må kunne finne løsninger som gjør også emballasjen resirkulerbare, eller til en del av en sirkulær økonomi.

– Mange butikker i California gir for eksempel kundene mulighet til å bruke sine egne bokser når de handler i løsvekt. Og det kan tenkes at flere enn drikkevareindustrien kan lage panteordninger slik som drikkenæringen, sier hun.

Seminarene på Foodscape vil by på nyttig og relevant kunnskap og innsikt for deg som gjør maten serveringsklar – fra hav og jord til bord. Og blant tett på 100 utstillere vil du møte eksperter og aktører som levere både emballasje, utstyr og løsninger som vil bidra til å redusere miljøavtrykket, sier prosjektleder for Foodscape ved Norges Varemesse, Torill Engelberg.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca