Hvordan beskytte seg mot legionella

Denne artikkelen er skrevet av Anders Bekkelund, Kiwa NorKjemi AS

Bakterier omgir oss hele tiden, enten vi liker det eller ei. Heldigvis er de fleste harmløse, og som oftest merker vi lite eller ingenting til dem. Det er gjerne først ved sykdomstilfeller at man blir klar over bakterier. Legionellabakterier er et typisk eksempel. I Norge får vi om lag 90 % av drikkevannet vårt fra overflatevann. Små mengder bakterier kan komme inn i vannrørene. Ved gunstige forhold vil de formere og spre seg; det er først da det kan oppstå smitte.

Trives best i lunkent vann

Legionella trives best i lunkent vann mellom 20-50 °C. Det er derfor vanligst å finne legionellabakterier i varmtvannet. Ikke sjelden dukker de imidlertid også opp i kaldtvannet. I tillegg vokser de i et belegg kalt biofilm som dannes på innsiden av vannrør og andre overflater som er i kontakt med vann.

Biofilmen består av forskjellige mikroorganismer. Her finner legionellabakterien næring. Den kan også bli beskyttet mot uttørking, varmebehandling og enkelte typer kjemikalier. For å unngå legionellavekst er det ofte nødvendig å fjerne biofilmen.

Dusj – en vanlig kilde

At det vokser legionellabakterier i vannrørene er i seg selv ikke et problem dersom bakteriene ikke spres til omgivelsene. Det er normalt ingen fare forbundet med å drikke legionellaholdig vann. Smittefare oppstår når små vanndråper blir pustet ned i lungene. Slike vanndråper omtales ofte som aerosol og dannes helst når vann under trykk passerer gjennom en dyse eller treffer en overflate. Damp er ikke aerosol og kan ikke bære med seg bakteriene.

Den vanligste kilden til aerosol er dusjer. Andre eksempler er vannslanger og høytrykkspylere. I prinsippet er alle installasjoner som sprer aerosol og har risiko for legionellavekst potensielle smittekilder. Det er ingen smitte fra person til person. Ved legionellasmitte er det derfor alltid snakk om et utbrudd, ikke en epidemi. Fjerner man smittekilden stopper sykdomsspredningen.

Livsfarlig

Legionellasmitte kan føre til legionærsykdom eller pontiacfeber, med samlebetegnelsen legionellose. Legionærsykdom er en alvorlig lungebetennelse som ubehandlet har dødelighet på opptil 30 %. Heldigvis er det slik at relativt få av de som blir utsatt for smitte utvikler legionærsykdom. Årsaken er at eldre, røykere og mennesker med nedsatt immunforsvar er særlig utsatt. Hos andre vil immunforsvaret normal sett håndtere smitten. I Norge har det vært registrert flere utbrudd av legionærsykdom fra 2000-tallet og utover. I 2001 ble 28 personer syke i Stavangerområdet. 7 av disse døde. Smittekilden var et kjøletårn, som senere er fjernet. I 2005 opplevde Østfold et stort utbrudd. I overkant av 100 personer ble syke, hvorav 10 døde.

Pontiacfeber er en ubehagelig, men relativt harmløs, influensalignende sykdom. Til forskjell fra legionærsykdom er ingen befolkningsgrupper mer utsatt enn andre; de fleste som blir smittet blir syke. Ett eksempel fra Norge er fra 2006, da over 20 unge fotballspillere fikk påvist pontiacfeber etter dusjing i et garderobeanlegg som hadde stått ubrukt over sommeren. Nettopp stillestående vann er en av de vanligste årsakene til legionellavekst. Her vil temperaturen ofte være gunstig for mikrobiologisk vekst, og belegg blir dannet fortere. Bakteriene kan formere seg her og spres til resten av anlegget.

Strengt regelverk

Som en direkte følge av utbruddene vi har opplevd, har Norge et relativt strengt regelverk som regulerer legionellakontroll. Dette er nedfelt i Forskrift for miljørettet helsevern. Her finner man bl.a. et pålegg om risikovurdering og legionellakontroll av offentlig tilgjengelige innretninger som er utsatt for legionellaspredning. Ansvaret legges på anleggseier. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en omfattende veileder – Vannrapport 123 om forebygging av legionellaspredning – som gir gode retningslinjer for praktisk utførelse av både risikovurdering og videre forebygging.

Legionellaforebygging

Det finnes flere muligheter for legionellaforebygging, hver med sine styrker og begrensninger. Kunnskap om forholdene i et vannfordelingsnett er en forutsetning for å gjøre gode valg. Dette er bakgrunnen for at risikovurdering er nedfelt i forskrift. Det er viktig å være klar over at ingen legionellaforebyggende metoder kan garantere legionellafritt vann.

I de fleste kontor- og næringsbygg vil et forebyggende program med eksisterende ressurser være tilstrekkelig. Dette omfatter som et minimum temperaturkontroll, tiltak for å hindre stillestående vann, og rengjøring og desinfeksjon ved behov. Desinfeksjon gjøres gjerne med tilgjengelig varmtvann. Det bør også tas vannprøver for kontroll av legionellanivå jevnlig. I noen tilfeller er det nødvendig med mer omfattende tiltak. I store trekk gjelder dette svært store bygg, eller bygg der man kan forvente brukere i risikogrupper, så som sykehus, alders- og sykehjem, overnattingssteder og idrettsanlegg. Her kan det være snakk om filterløsninger, systemer for automatisk gjennomspyling, eller kontinuerlig tilsetning av kjemikalier til forbruksvannet i et bygg. Kjemikalier skal være godkjent av Mattilsynet for slik bruk. Godkjenningen sikrer at metoden er helsemessig forsvarlig, den sier ingenting om hvor effektiv den er mot Legionella.

Som byggeier vet man langt mer om veien videre mot god legionellakontroll etter en risikovurdering. Slik sikrer man at ressursene blir satt inn effektivt og på riktig sted. Det er derfor viktig at man starter der.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her