Beskriver den sære norske matkulturen

Boka «En smak av norsk kultur – Det unike og merkelige vi spiser», er en liten humoristisk bok om Norges mest beryktede tradisjonsretter.

Og selvfølgelig finnes det også en engelsk versjon; «Norwegian Food – Do they really eat this?».

Brimi har skrevet forordet

Boka innledes av et forord, skrevet av en av dem som virkelig brenner for norsk tradisjonsmat, Arne Brimi.

Deretter går det slag i slag – med lutefisk, rakfisk, torsketunge, syltelabber, raspeball, mølje, pultost, brunost og smalahove, retter vi i Norge setter veldig pris på, men som utlendingene har større problemer med å forstå at det går an å spise.

Minikåserier

Dette er en samling mini-kåserier, friskt innledet med en fordomsfull spissformulering av typen Tørrfisk: En mumifisert torsk som til forveksling ligner på en tørr kvist. Beinhard i konsistensen og kan brukes som slagvåpen. Deretter kommer vi inn på produksjon, litt historie, nordmenns forhold til den enkelte rett, anekdoter og «funfacts».

– Ideen fikk jeg på Island for et par år siden. Islendingene har jo også en del retter fra det kulinariske redselskabinettet, og en lokal kokebokforfatter hadde laget en liten bok om bare de rare tingene. Jeg syntes det var en gøyal idé, ble overrasket over at ingen har gjort noe tilsvarende i Norge, og tenkte at da fikk jeg «gjøra det sjæl», sier Arnt R. Steffensen.

22 tradisjonsretter

– Våren 2019 solgte jeg ideen inn til Julien S. Bourrelle i Mondå Forlag. Han er en kanadier som har gitt ut «The Social Guidebook to Norway», om kulturkollisjoner som oppstår når utlendinger møter nordmenn. Fantastisk morsom bok! Vi valgte ut 22 tradisjonsretter fra hele landet, som forlagssjef Elise Kollerud har illustrert med en artig, karakteristisk strek, sier Steffensen videre.

Souvenirbok

Dette er en souvenirbok, som også bør være interessant for matinteresserte nordmenn. Derfor både på engelsk og norsk.

– Det er ikke et glansbilde av typen fenalår-på-plankebit-med-fjord-og-fjell-i-bakgrunnen, men en serie skråblikk som langt på vei bekrefter overfor turistene at nordmenn, til tross for et sivilisert ytre, innerst inne er utemmede barbarer, sier Steffensen smilende, og fortsetter:

– For det er nå rart med det: Vi gjør alt for å imponere turistene. Serverer dem lam fra Hallingskarvet, utsøkt spekemat, reinsdyrfilet, ypperlige oster, fisk og skalldyr. Drar dem med til gourmetrestauranter. Men det er jo ikke dette turistene husker når de drar hjem. Nei, de husker gamalosten fra frokostbufféen, rakfisken de fikk på turistbussen, rømmegrøten de trodde var en dessert, den dissende lutefisken i lefse.

Humor

Bruken av humor er bevisst. På 90-tallet kunne vi le av matkultur, det fantes artige bøker om gamalost, lutefisk og smalahove. Men parallelt med at kokker og restauranter har fått stjerner og medaljer, spesialiteter har blitt beskyttet og matpriser deles ut, har gravalvoret senket seg. Norsk matkultur har fått et løft, men skvulper av og til over av verdighet. Det er unødvendig, for selv om vi skal ha respekt for temaet, så må vi kunne le litt av det også.

– Så dette er en bok man kan flire av, ergre seg over, kanskje bli en anelse krenket av på vegne av egen landsdel, samtidig som man kan få en og annen aha-opplevelse. Til tross for en munter tone er tekstene faktabaserte, og stoltheten over norske mattradisjoner ligger i bunnen, sier Steffensen.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca