Bikuber, som er plassert ut for å sikre pollinering av rapsåker. (Foto Eli Åsen)

Honning er honning

Mattilsynet har undersøkt kvaliteten på honning på det norske markedet, både norsk og importert. I tillegg har de sett på merking.

Publisert
Bikuber på lyngtrekk ved Femunden. Lyng er en av de viktigste trekkplantene i Norge. (Foto Eli Åsen)

Denne teksten er skrevet av seniorrådgiver Eli Åsen i Norges Birøkterlag.

Bakgrunnen for undersøkelsen var hestekjøttskandalen fra 2013. 63 prøver er analysert, hvorav 18 er fra norsk honning. Det vil si at omkring 0,001 % av honningmarkedet er prøvetatt.

Umerket dronning på tavle. Et hoff av arbeiderbier sitter rundt henne. (Foto Eli Åsen)

Naturlig produkt

Honning er et naturlig produkt som produseres av honningbiene. Biene flyr fra blomst til blomst og sanker nektar.

Birøkter i bigården. (Foto Trond Gjessing)

Biene tilsetter nektaren enzymer og den omdannes til honning i bikuben. Honningen henter smak, lukt og egenskaper fra den store variasjonen i blomsterfloraen. Slik får honning stor variasjon i smak, lukt og egenskaper.

Ekte honning

Bisverm i tre. (Foto Eli Åsen)

Kvalitetsanalysene i undersøkelsen viste at 62 av 63 prøver er ekte honning. En importert prøve av blandingshonning fra land i EØS, viste mistanke om forfalskning. Det er en del usikkerhet knyttet til analysemetoder, noe EU sin rapport om saken har hatt stort fokus på. EU vil jobbe videre med usikkerheten rundt analysene.

Dette vil si at honningen som er omsatt i Norge er honning. Utfordringen har bare vært at den ikke har vært helt riktig merket, spesielt i forhold til type honning.

Henting av sverm i en hekk. (Foto: Eli Åsen)

Plettfritt hos Honningcentralen

Birøkternes andelslag Honningcentralen har blitt prøvetatt i forbindelse med undersøkelsen. Kvaliteten var i orden hos birøkternes eget andelslag.

Honningcentralen er markedets største aktør og eies av over 1000 norske birøktere.

Viktig å undersøke markedet

Illustrasjonsfoto: Norges Birøkterlag

Norges Birøkterlag synes det er meget positivt at Mattilsynet gjennom EUs overvåkings- og kontrollprogram har satt fokus på merking og kvalitet av honning på det norske markedet. Norges Birøkterlag vil bruke resultatene i veiledning til norske birøktere.

Honningen i undersøkelsen er produsert i 2014 eller tidligere. Det er beklagelig at resultatene fra undersøkelsen kommer så lang tid etter produksjon.

Bie i bringebærblomst. Bringebær er en av de viktigste trekkplantene i Norge. (Foto Eli Åsen)

Norges Birøkterlag håper at Mattilsynet vil ha et kontinuerlig fokus på overvåking og kontroll av honningmarkedet framover.

Mattilsynets overvåkings- og kontrollprogram er et viktig verktøy for å sikre at forbrukerne sikres trygg honning av god kvalitet, hvor forbrukerne ut ifra korrekt merking kan ta egne valg om hva slags type honning man ønsker å kjøpe. For øvrig er programmet svært viktig for å sikre at de ulike aktørene i markedet konkurrerer på like vilkår.

Manglende merking

Fem honninger fra land i/utenfor EU mangler advarselsmerking om at honning ikke skal gis til barn under 12 måneder. En av de norske hadde merking som var vanskelig å lese. I tillegg var det 11 importerte produkter som manglet merking på norsk/språk som ligner norsk.

Bie på løvetann. Løvetann gir rikt med pollen og nektar tidlig på våren, når det er lite annen næring å hente. (Foto Eli Åsen)

Dette må honningimportørene ta på alvor, og skjerpe inn rutinene for merking.

Hvilken plante kommer honningen fra?

Biene sanker nektar fra mange forskjellige planter som blomstrer samtidig, noe som gir en blandingshonning. Hvis en plante dominerer kan man produsere sortshonning slik som lynghonning eller akasiehonning.

Den rikte blomsterfloraen i norsk natur gjør at det er vanskelig å finne perioder hvor det kun er en plante som blomstrer. Derfor produseres det i stor grad honning fra flere blomster i Norge.

Birøkterne flytter kubene sine til lyngområder i slutten av juli. Der blomstrer lite annet enn røsslyng. Mattilsynets undersøkelse viste at noen av prøvene fra lynghonning ikke hadde den konsistensen som man forventer at lynghonning har. Disse prøvene smakte som lynghonning og inneholdt pollen fra lyngplantene. Allikevel har biene funnet noen andre blomster å sanke nektar fra, slik at konsistensen ikke er som forventet.

7 importerte honninger var helt eller delvis fra en annen plante enn det som sto på etiketten.

Vi kan ikke importere pollinering

Biene er mest kjent for å produsere honning. Langt viktigere er jobben biene gjør som pollinatorer. Biene frakter pollen fra blomst til blomst og sikrer plantenes bestøvning.

Frukt, bær og raps er noen av plantene som får økt avling, jevnere modning og høyere kvalitet på grunn av bienes innsats.

Les mer på Norges Birøkterlags hjemmeside Norbi.no

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Powered by Labrador CMS