Kronikk: Tillitsreformen må ikke bli en snubletråd for skolemåltidet

Kronikken er underskrevet av Jorun Henriksen (leder) og Cesilie Aurbakken, (generalsekretær) i Norge Bygdekvinnelag

Denne kronikken er tidligere publisert i Nationen

"Norges Bygdekvinnelag er opptatt av god folkehelse. Derfor har vi over flere år engasjert oss for innføring av et gratis skolemåltid for alle barn og unge. Vi i Norge har tilstrekkelig kunnskap om betydningen av et næringsrikt måltid i skoledagen for læring, skolemiljø, fellesskap, sosial utjevning og gode matvaner.

Bak rapporten «Sunnere matomgivelser i Norge» fra 2020 står et panel av 34 uavhengige norske eksperter innen ernæring og folkehelse. De mener det haster å få nordmenn til å spise sunnere og at et skolemåltid til alle er et av de viktigste tiltakene. Ekspertpanelet anbefaler myndighetene å pålegge alle kommuner å innføre et daglig sunt skolemåltid. Det er vi enige i. Bosted og hvilken skole du går på bør ikke avgjøre om du får et næringsrikt måltid i løpet av dagen eller ikke.

For første gang har vi en regjering som har lovet at det skal innføres et daglig måltid på skolen. I regjeringserklæringen heter det at det gradvis skal innføres et enkelt og sunt måltid.

Så langt har det vært stille fra Regjeringen. Norges Bygdekvinnelag frykter at dersom skolemåltidet skal løses gjennom tillitreformen og en generell økning i penger til kommunen, er risikoen at god politikk for læring og folkehelse taper. Kommunene står overfor store økonomiske utfordringer fremover og et skolemåltid kan for mange bli vanskelig å prioritere.

FN har nylig slått fast at skolemat er en del av løsningen for å nå FNs bærekraftmål om nok og næringsrik mat til alle. De anbefaler alle land i verden å innføre skolemat i sin nasjonale politikk, og at skolematen bør tuftes på lokal matproduksjon og matkultur.

I dag er det mange kommuner og skoler som på ulike måter tilbyr skolebarna et skolemåltid fordi de ser at det gir positivt resultat for skolemiljøet. Ofte kan det være i et samarbeid med frivilligheten lokalt. Flere bygdekvinnelag bidrar i dag med sin tid og kompetanse på lokal matkultur.

Dette er bra, men skal et gratis tilbud til alle bli en realitet, kan det ikke være ene og alene opp til kommunenes økonomi og deres prioriteringer, eller frivillig innsats.

Lovnader må følges opp med konkret handling og regjeringen må vise i praksis at de mener alvor med innføringen av et gratis skolemåltid til alle.

Regjeringen må derfor sikre at det settes av øremerkede midler over statsbudsjettet for 2023. Skoler som allerede er klare, motiverte og har gode planer må få muligheten til å starte opp allerede fra skoleåret høsten 2022. Dette kan fikses gjennom revidert statsbudsjett om regjering vil.

Norges Bygdekvinnelag etterlyser en langsiktig nasjonal plan. En slik plan må tydeliggjøre ansvar for gjennomføring og årlig finansiering over kommende statsbudsjetter. Den må gi gode råd og eksempler på sunne skolemåltider og vise sammenhengen mellom FNs råd og innføring av et skolemåltid i Norge.

På denne måten bygges tillit til regjeringens prosjekter og bedre helse og skolemiljø for barn og unge".

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca