Kokk og leder av MENY-Lauget, Espen S. Lie. (Foto: Meny)

Hva skal vi ha til middag?

En fersk undersøkelse viser at nær halvparten av oss synes det er vanskelig å finne ut av hva vi skal ha til middag. Sju av ti spiser alle middager sammen i hverdagen. Halvparten er samtidig misfornøyde med egne Menyvariasjoner og like mange skulle ønske de spiste sammen oftere.

Publisert
Hva skal vi egentlig ha til middag? (Illustrasjonsfoto: Meny)

Tross hektiske liv, særlig blant barnefamilier i tidklemma, står varm middag sterkt blant nordmenn. Sju av ti husstander spiser alle middagene sammen i hverdagen mellom kl. 16.00 – 18.00, og like mange gleder seg til måltidet, viser en ny befolkningsundersøkelse på norske middagsvaner gjennomført av Kantar TNS for MENY.

Middagen står altså sterkt, men funn fra undersøkelsen viser også at den er under press. Halvparten skulle ønske at husstanden spiste oftere sammen, og like mange tror vi spiser sjeldnere sammen i fremtiden. Halvparten av oss er dessuten misfornøyde med egne menyvariasjoner.

Hodepine rundt middag, særlig for unge

Middagsplanleggingen er for mange en hodepine, særlig for de unge. En fersk undersøkelse fra IPOS viser at 47 prosent synes det er vanskelig å finne ut av hva de skal ha til middag. Av de mellom 18 – 29 år synes hele 65 prosent at det er vanskelig, mens tallet er 58 prosent for de mellom 30-39 år. Og hele 72 prosent vet ikke hva de skal ha til middag de nærmeste 5-6 dagene.

For å møte middagsutfordringene, ominnreder MENY nå alle sine butikker for å gi plass til en egen middagssone. Her skal behovet for raske og ferske hverdagsretter dekkes, men også behovet for økt variasjon. At vi er lite flinke til å variere, er et faktum. Vi lager omtrent ti ulike middagsretter i året. Årsaken er både tidsklemma, vaner, trygghet og mangel på planlegging.

– Vi ønske å løse middagsutfordringene til folk. Med våre nye løsninger slipper kundene å finne ut hva de skal ha, ei heller bekymre seg for om de rekker å lage den eller om kvaliteten er god nok. Alt dette har vi løst for dem. Vi håper vi letter på folks dårlige samvittighet rundt middag, sier kokk og leder av MENY-Lauget, Espen S. Lie, i en pressemelding.

Kokk og leder av MENY-Lauget, Espen S. Lie. (Foto: Meny)

Han forteller at MENY nå følger trenden fra resten av Europa og USA hvor det er stort utvalg i dagligvare av raske, sunne og smakfulle ferdige middager som likevel bærer preg av å være hjemmelagde.

Det er lov å jukse litt

Hos MENY kan du velge hvor stor grad av hjelp du vil ha. De travleste velger en middagsrett fra varmeskapet, tilsvarende take away. Alternativ går for en ferdig rett som varmes opp hjemme.
For de som vil lage middagen selv, foreslår MENY ukentlig to nye retter (fisk/kjøtt) som tilberedes på under 20 minutter med utgangspunkt i ferdige delkomponenter – alt i en kjøledisk.

Lie forteller at MENY-kokkene har tatt hensyn til smak, sunnhet og pris i utvikling av rettene. De må bære preg av å være ferske og ha tydelig smak, noe han har savnet i en del av de tradisjonelle ferdigrettene.

– Vi nordmenn er villige til å ta snarveier i middagslagingen, så lenge løsningene er basert på rene og gode råvarer. I tillegg må vi oppleve at løsningene er skikkelige, ferske og laget på samme måte som vi ville gjort selv og med ingrediensene vi har i eget kjøkken, sier Lie.

Trend mot enklere hjemmelagde løsninger

Trenden mot enklere hjemmelagede middagsløsninger har eksplodert i Norge. Aldri før har vi hatt så mange retter i butikken som helles rett i kjele eller settes rett i ovn. I tillegg har vi fått matkassene, som også dekker behovet for enklere middagsløsninger.

«Heat & Eat», ferdige måltidsløsninger fra Meny. (Foto: Meny)

For bare fem år siden fantes det kun få varianter ferdig kjølte sauser i butikk, som kun trengte varmes. Nå bugner butikkene av ferdige sauser, pureer, kokte og stekte kjøttretter (som pulled pork), supper og diverse ferdig tilbehør.

– Vi nordmenn ønsker å servere hjemmelaget mat, samtidig som mange av oss ikke har så mye tid. Det har åpnet opp for et helt nytt varesegment: Løsninger som forenkler middagstilberedningen, sier Espen S. Lie.

Trenden mot enklere, ferdiglagde middagsløsninger i butikk har eksistert lenge i store deler av verden, særlig i England og USA. MENY har det siste året studert 70 butikker i Europa, og finner gjennomgående et stort utvalg av ferdige eller delvis ferdige middagsløsninger. Noen kjeder tilbyr til og med fullverdige catering- eller restaurantløsninger som «shop in shop» i supermarkedet. Her er det vi i Norge som henger etter, men fra november tilbyr MENY flere nye middagsløsninger i butikk, inkludert middagsretter klare til å spise, eller klare til å varme opp hjemme.

Bransjeglidning

Alle dagligvareaktørene vil vinne middagskundene. Samtidig erfarer vi bransjeglidninger. MENYs nye middagsløsninger ligger eksempelvis tett opp mot matkassene og tradisjonell takeaway, men er også en oppgradert variant av tradisjonell «ferdigmat».

De travleste kan hente ut en varm middagsrett fra varmeskapet, tilsvarende take away. Alternativt gå for «Heat & Eat», helt ferdige middagsretter som varmes opp hjemme. For dem som helst lager maten hjemme, men som trenger inspirasjon og enkle løsninger, er «Ukens middag på under 20 minutter» egnet. I en egen kjølehylle ligger ingredienser, diverse ferdige delretter og tilbehør som settes sammen valgfritt. Hver uke foreslås to middager (kjøtt/fisk), og kundene plukker selv sine komponenter fra hyllen.

Alle rettene i MENYs nye middagskonsept er utviklet av kokkene i MENY, og skal møte kundenes krav om å være ferske, ekte, rene, skikkelige, smakfulle og sunne, heter det i pressemeldingen.

– Vi vet at mange sliter med å finne ut hva de skal ha til middag. Samtidig har de dårlig samvittighet fordi de ikke rekker å lage det de anser som skikkelige middag. Vi håper vårt nye middagskonsept er til hjelp. Middagen er svært viktig for nordmenn, sier Espen S. Lie.

Ekte og ren mat med smak

I følge IPSOS MMI er under halvparten av norske middager laget fra bunnen av. Vi nordmenn er villige til å ta snarveier i middagslagingen, men fortrekker at løsningene vi benytter er basert på rene og gode råvarer. I tillegg må vi oppleve at løsningene er skikkelige, ferske og tilnærmet hjemmelagde. Det synes vi at de er om de er laget på samme måte som vi ville gjort det selv med ingredienser vi har i eget kjøkken.
I tillegg til ekte, ren og raus mat, går trenden i Norge mot mat med tydelig smak.

Vi er inspirert av kjøkkener fra hele verden, både fordi vi reiser mer og fordi vi spiser mer ute. Vi ser at maten som vinner frem er den med spenstig og tydelig smak. Eksempelvis selges det årlig 500 000 begre av MENYs fiskesuppe med chili og curry.

Tradisjonell ferdigmat vokser - blant eldre

De tradisjonelle ferske ferdigrettene (slik som Fjordland o.l.) har sterk økning. De siste årene har denne kategorien hatt en årlig vekst på 11 prosent og hadde en omsetning på ca. 920 millioner kroner i 2016. Kategorien preges av en eldre kjøpegruppe med 44 prosent av Fjordland-omsetningen fra de over 60 år, langt over deres naturlige andel av dagligvareomsetningen. Dette gjenspeiles i sortimentet, der tradisjonelle retter som lapskaus og kjøttkaker har en dominerende posisjon. Ifølge NorgesGruppens undersøkelser er smak den desidert viktigste faktoren ved valg av ferdigrett for de som kjøper slike produkter, mens IPSOS MMI melder at andelen av befolkningen som synes ferdigmat er god har sunket jevnt fra 60 prosent i 2007 til 44 prosent i 2015. Det er med andre stort potensial i å modernisere kategorien ved å tilby eksotiske, smakfulle retter av høy kvalitet til både eksisterende og nye ferdigrettkunder.

Frossenpizzaen troner

I dag spiser vi like mye ferdigmat (inkl. frossen) per person som de gjør i Storbritannia, men hos oss utgjør pizza halvparten av denne kategorien mot 20 prosent i Storbritannia. I tillegg viser tall at nær 100% av all pizzaen som selges i norsk dagligvare er frossen, mens fersk pizza står for over 50 prosent av pizzasalget i Storbritannia (Kilde: Mintel). MENY sørger nå for at Norge følger Storbritannia med bugnende hyller fulle av delikate ferdigretter og ferske pizzaer, med håp om å bytte ut nordmenns avhengighet til frossenpizza med solide, spennende matopplevelser.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her


Middagsstatistikk

10 middagsretter i året

Vi lager omtrent ti ulike middagsretter i året, ifølge dagligvareekspert Jan Hillesland. Årsaken er både tidsklemma, vaner, trygghet og mangel på planlegging. (Matnyttig 2017)

Halvparten synes det er vanskelig å finne ut hva de skal ha til middag

47% på landsbasis synes det er vanskelig å finne ut hva de skal ha til middag – de yngste og kvinner strever mest. 18-29 år: 65% synes det er vanskelig/30-39 år = 58% synes det er vanskelig.

41% menn og 52% kvinner synes det er vanskelig.

28% vet hva de skal ha til middag de nærmeste 5-6 dagene (IPOS, okt. 2017).

Pizza på topp

Pizza er den mest spiste enkeltretten blant nordmenn, etterfulgt av taco, hamburger, kylling, laks, brødmat/brødskiver, fiskekaker, lasagne og pølser, viser en kartlegging av middagsvaner blant 1400 personer gjennom en hel uke. (Middagsdagboken fra 2017, IPSOS MMI).

Hovedfunn fra befolkningsundersøkelse på middagsvaner

Gjennomført sommeren 2017 av Kantar TNS på oppdrag fra MENY.

Middagen står sterkt

7 av 10 spiser alle middagsmåltidene sammen med husstanden i hverdagen

Drøye 6 av 10 spiser alle middagsmåltidene sammen med husstanden i helgen

Omtrent 7 av 10 spiser middag mellom kl. 16.00 – 18.00 på hverdager

7 av 10 gleder seg til å spise middag i hverdagen

Over halvparten synes middagsmåltidet er dagens høydepunkt

Nesten 6 av 10 er villige til å ofre egne fritidsaktiviteter for å spise middag sammen med husstanden

8 av 10 bruker 30 minutter eller mer på å lage middag

Tendenser til at middagen er under press

Halvparten skulle ønske at husstanden spiste oftere sammen i hverdagen. 1 av 3 med barn i alderen 6-18 år skulle ønske husstanden spise middag sammen oftere i hverdagen

Halvparten tror at norske husstander vil spise sjeldnere sammen i fremtiden

64% mener det er et samfunnsproblem at norske husstander spiser sjeldnere sammen enn før

1 av 2 barnefamilier mener det er en sammenheng mellom hvor ofte husstanden spiser sammen og hvor godt de kommuniserer.

1 av 2 mener husstanden ikke er gode nok på å variere middagsmåltidene

Ferdigmat

6 av 10 synes ikke ferdigmat-alternativene er tilstrekkelig gode

4 av 10 ville spist ferdigmat om den hadde bedre smak

Powered by Labrador CMS