Norske skalldyr på menyen i Kina

Kina er verdens største skalldyrmarked, men norske skalldyr opptar bare en liten del av det store kinesiske skalldyrfatet. Nå satser norsk skalldyrnæring og sjømatrådet på å innta en større andel av plassen på fatet.

Stort potensial

– Potensialet er stort, forteller sjømatrådets utsending i Kina, Victoria Braathen, og viser blant annet til en fersk skalldyrstudie fra det kinesiske markedet.

Studien utgjør en del av sjømatrådets satsing på skalldyr i Kina, og er utarbeidet for å belyse muligheter og utfordringer for norske skalldyreksportører. Handelshindringer, høy konkurranse og lange avstander er noen av utfordringene for den norske eksporten, men mulighetene er flere enn hindringene, mener Braathen. Sjømatutsendingen har nettopp gjennomført et stort skalldyr-kickoff i Shanghai, også det en del av satsingen og lanseringsplanen for norske skalldyr i Kina.

Mange muligheter

Kineserne er glad i både fisk og skalldyr, og det totale sjømatkonsumet er på vei oppover. I 2015 spiste hver enkelt kineser om lag 40 kilo sjømat i året. Det er 10 kilo mer enn de gjorde i 2008. Konsumet forventes å øke til 50 kilo per person i året innen 2026. Med sine 1,4 milliarder innbyggere er Kina også verdens største skalldyrmarked. Hvert år spiser kineserne rundt seks millioner tonn krabber, skjell, reker og andre typer skalldyr, men bare en liten prosent stammer fra Norge. Russland, Canada og Storbritannia er blant landene som i størst grad forsyner skalldyrsultne kinesere med importerte skjell, krabber eller reker, viser Sjømatrådets skalldyrstudie.

– Studien peker likevel på at det finnes flere muligheter for de norske skalldyrene, forteller Braathen.

Norsk sjømats med godt rykte i Kina

Mulighetene varierer fra art til art, men et gjennomgående trekk er norsk sjømats gode navn og rykte i Kina. Spesielt norsk laks har bidratt til å gi norsk sjømat en høy status. Kineserne er veldig opptatt av mattrygghet og har stort fokus på kvalitet og opprinnelse, og de anser norsk sjømat som trygg og av høy kvalitet. Dermed kan norske skalldyr nyte godt av den veien som allerede er bygget.

Studien har sett på markedet og mulighetene for kaldtvannsreker, rød kongekrabbe, snøkrabbe, taskekrappe og sjøkreps. For norske skalldyreksportører kan studien i sin helhet leses på hjemmesiden til Sjømatrådet, Seafood.no. Her trekker Braathen frem noen av funnene for den enkelte art:

· Kineserne spiser stadig mer kaldtvannsreker, og etterspørselen er økende. Økende er også interessen for kaldtvannsreker med norsk opphav. Ellers er det Canada og Grønland som dominerer markedet for kaldtvannsreker, og begge land kjører intensiv markedsføring for sine produkter.

· Kineserne foretrekker levende kongekrabbe fremfor frossen, og det er Russland som dominerer markedet. Russerne kan skilte med store kvanta, lave priser og geografisk nærhet til Kina. Likevel har den norske eksporten av kongekrabbe til Kina økt betraktelig de siste par årene. Norge kan levere rød kongekrabbe av høy kvalitet gjennom heler året, og potensialet er særlig til stede i månedene utenfor den russiske krabbesesongen.

· Kineserne importerer all snøkrabben de spiser, og det er Canada som er den største leverandøren, etterfulgt av Russland. Norsk snøkrabbe har gjennomgående høy kvalitet og er konkurransedyktig på pris, spesielt i forhold til Canada som ar økt prisene de siste årene.

· Kineserne vil i stadig større grad ha levende taskekrabbe, og det er Storbritannia og Irland som forsyner Kina med denne krabben i både levende og fryst form. Det gjenstår fortsatt å få norsk taskekrabbe godkjent for import i Kina. Når adgangen kommer i orden kan Norge, i motsetning til de britiske landene, levere både kongekrabbe, snøkrabbe og taskekrabbe. Ved å markedsføre alle krabbetypene samtidig vil det kunne styrke kjennskapen til norsk krabbe generelt.

· Kineserne spiser en rekke skalldyrarter i kreps- og scampi-kategorien, og konkurransen artene imellom er tøff. Det meste spises som sashimi på japanske restauranter. Også for sjøkrepsen er det Storbritannia og Irland som er de største leverandørene, men da primært i fryst form. Skalldyrstudien peker på at det finnes en nisje for norsk eksport av levende sjøkreps.

Med stjernekokk på laget

– Å vise frem norske skalldyr til toppkokker og matmiljøet i Kina er helt essensielt for å få større plass i det kinesiske markedet, sier sjømatutsending Braathen.

Derfor hadde hun med seg Michelin-koken Alan Yu på laget under skalldyrlanseringen i Shanghai den 19. november. Stjernekokken som har lang fartstid fra meritterte kjøkken både i New York og Shanghai, viste gjestene hvordan man tilbereder norsk kongekrabbe og fristet de fremmøtte med en rekker retter av norske skalldyr som rød kongekrabbe, snøkrabbe, kamskjell, sjøkreps og kaldtvannsreker.

Kongekrabbegrateng

– Chef Alan satt sammen en fantastisk smaksmeny. Han serverte blant annet kongekrabbegrateng med ferske urter, pannestekt sjøkreps, kamskjelltartar og toast med kaldtvannsreker.

På grunnen av koronapandemien var det dessverre få norske eksportører som kunne bivåne arrangementet rent fysisk. Til gjengjeld var det mange kinesiske kokker, journalister, influensere og skalldyraktører blant de fremmøte i Shanghai. Eksportørene ble profilert gjennom eksportørkatalog og lokal representasjon.

Norske skalldyr på menyen

– Norske skalldyr er av svært høy kvalitet og flere av verdens beste restauranter har norske skalldyr på menyen. Målgruppen for skalldyrsatsingen er derfor i første omgang high-end food service, og importører og distributører som jobber med skalldyr innen premium-segmentet, forteller Victoria Braathen, som er veldig fornøyd med lanseringsarrangementet.

Tilbakemeldingen fra de som deltok på lanseringen var strålende og entusiasmen var stor for både ferskhet, smak og kvalitet. Eller som Alan Yu sa det: «You gotta bring this to China, right away».

Nå ser sjømatrådets utsending frem til å jobbe videre med norske skalldyr i Kina i tiden som kommer.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca