Koronaviruset – dette må du vite om permittering, sykepenger og arbeidsgivertiltak

Nedenfor tar Advokatfirmaet Ræder for seg noen av de mest praktiske arbeidsrettslige problemstillingene som kan oppstå som følge av koronautbruddet.

Har du korona-relaterte spørsmål knyttet til din virksomhet? Ta kontakt med arbeidsrettsekspertene i Advokatfirmaet Ræder for en uforpliktende samtale – arbeidsrett@raeder.no

Endring i permitteringsreglene

Vi har de siste dagene sett at flere bedrifter har sett seg nødt til å permittere et stort antall av sine ansatte. En av de store aktørene som har varslet mulige permitteringer er Nordic Choice Hotels. Hotellkjeden har bekreftet at det kan bli nødvendig å gå til permittering av flere hundre ansatte dersom situasjonen ikke snur. Norwegian kansellerer flere tusen avganger, og varsler mulige permitteringer som følge av koronaviruset.

Arbeidstaker kan permitteres når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Dersom koronaviruset medfører driftsforstyrrelser som hindrer at man kan sysselsette arbeidstakerne på en økonomisk forsvarlig måte, vil det kunne være saklig grunnlag for permittering. Permittering kan også tenkes dersom en betydelig andel av arbeidstakerne blir syke eller er satt i karantene, slik at man ikke klarer å fortsette driften på en hensiktsmessig måte med de som er igjen.

Varslingsfristen ved permittering, er som hovedregel 14 dager. Ved uforutsette hendelser som gjør det nødvendig å helt eller delvis innstille driften, kan det likevel permitteres med to dagers varsel. Om det er snakk om en slik uforutsett hendelse må vurderes konkret for den enkelte virksomhet. Det kan for eksempel være tilfellet der det på grunn av koronaviruset oppstår akutt råvaremangel eller kanselleringer av hotellbookinger i stor skala.

Dersom det blir besluttet å gjennomføre permitteringer, har arbeidstakerne i utgangspunktet rett på lønn fra arbeidsgiver de første 15 dagene i permitteringsperioden. Deretter mottar arbeidstakerne dagpenger fra NAV de påfølgende 26 ukene.

Regjeringen har nå varslet en oppmykning av disse reglene. Det ble i dagens pressekonferanse (10. mars 2020) opplyst at man vil korte ned på perioden arbeidsgivere må betale lønn til sine ansatte ved permittering. Dette er ment å sikre bedre likviditet for bedriftene, og forhåpentligvis bidra til å unngå oppsigelser og konkurser. Kort fortalt vil endringene medføre at staten tar en større del av den økonomiske byrden ved permitteringene enn tidligere. Hvor stor del av denne belastningen som overtas av det offentlige, får vil regjeringen komme tilbake til fredag 13. mars 2020.

Rett til sykepenger

I forsøk på å stoppe koronasmitten krever Folkehelseinstituttet nå at alle som har vært i områder med utbredt spredning av koronavirus skal holde seg hjemme i 14 dager etter hjemkomst, selv om det ikke har symptomer. Arbeidstaker vil normalt ha rett til sykepenger i denne perioden. Dersom de har opptjent rett til sykepenger etter alminnelige regler, vil arbeidsgiver måtte betale sykepenger i arbeidsgiverperioden på vanlig måte. Med dagens arbeidsgiverperiode på 16 dager, innebærer det at arbeidsgiver altså må bære hele kostnaden.

Grunnvilkåret for sykepenger er normalt at den ansatte er arbeidsufør som følge av sykdom. Det spesielle i dagens situasjon er imidlertid at de ansatte ikke er syke. Det er risikoen for at de er smittespredere som alene kan gi rett til sykmelding.

NAV har nylig utgitt et oppdatert rundskriv om dette. Kort fortalt kan man ha rett på sykepenger dersom man etter en faglig vurdering av en lege er, eller antas å være, smittet av koronaviruset. Dette gjelder også dersom kommunelegen nedlegger forbud mot at arbeidstaker utfører arbeid på grunn av smittefare. Det kreves ikke bevis for at vedkommende faktisk er smittebærer, det er tilstrekkelig at det foreligger en risiko for dette. NAV har også åpnet for at sykmelding kan gis etter telefonkonsultasjon med legen.

En arbeidstaker som egentlig er arbeidsfør og i stand til å arbeide, men som antas å være smittet eller potensielt er smittebærer av koronaviruset, vil altså normalt ha rett til sykepenger. Et unntak fra dette er der arbeidsgiver kan tilrettelegge for at arbeidstaker kan jobbe hjemmefra. Foruten administrativt ansatte, er imidlertid muligheten for dette i horecabransjen som regel begrenset.

Hvilke tiltak kan arbeidsgiver iverksette for å hindre smitte?

Arbeidsgivers styringsrett gir arbeidsgivere vid adgang til å gi arbeidstakerne instrukser og pålegg. Slike instrukser og pålegg må imidlertid fremstå saklige og forholdsmessige. Arbeidsgiver har en generell plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og vil i kraft av sin styringsrett kunne iverksette en rekke tiltak for å forebygge sykdom på arbeidsplassen. Aktuelle tiltak vil for eksempel være innføring av hygienekrav, forbud mot tjenestereiser til høyrisikoland og avlysing av store arrangementer.

Det må antas at man i kraft av styringsretten kan pålegge arbeidstakere å være hjemme i 14 dager ved mistanke om smittefare. Dette må iallfall gjelde der arbeidstaker har vært på reise i særlig koronautsatte områder. Arbeidstakers lojalitetsplikt vil innebære at arbeidstaker plikter å informere arbeidsgiver om slike reiser eller andre faktorer som kan tilsi smittefare.

Arbeidstaker har i henhold til sin arbeidsavtale rett til å arbeide og motta lønn for sitt arbeid. Dersom arbeidsgivers pålegg strider med dette, må arbeidsgiver bære den økonomiske belastningen pålegget medfører. Arbeidsgivers styringsrett gir for eksempel ikke adgang til å pålegge arbeidstaker å ta ut ferie eller avspasere i denne perioden.

Selv om arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett kan pålegge arbeidstaker å holde seg unna arbeidsplassen, kan arbeidsgiver ikke uten lovgrunnlag pålegge arbeidstakere karantene hjemme. Slike tiltak kan iverksettes av det offentlige etter smittevernloven.

Pålegg om testing

Det kan være fristende for arbeidsgiver å teste sine ansatte for å finne ut om noen er smittet av koronaviruset. Slik testing vil utgjøre et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven kapittel 9. For at et slikt tiltak skal kunne gjennomføres må tiltaket ha saklig grunn i virksomhetens forhold og ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker.

Det oppstilles også krav om drøfting og informasjon. Lovligheten av et slikt tiltak må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, men generelt vil terskelen for å pålegge slik testing være høy.

Frivillig isolering

Den siste tiden har antall koronasmittede i Norge økt betydelig. Flere er i dag redde for å bli syke, og vil muligens ønske å holde seg hjemme for å minimere smittefaren.

En av arbeidstakers plikter i et arbeidsforhold er å stille sin arbeidskraft til disposisjon innenfor rammene av avtalt arbeidstid. Dersom arbeidstaker ikke møter opp til gitt arbeidstid vil det i utgangspunktet foreligge et brudd på arbeidsforholdet fra arbeidstakers side, med mindre vedkommende har gyldig grunn for sitt fravær. Generell redsel for å bli smittet, vil ikke i seg selv anses som en gyldig fraværsgrunn. Dersom arbeidstaker nekter å komme på jobb med denne begrunnelsen vil det utgjøre et klart brudd på arbeidstakers arbeidsplikt.

En konsekvens av at arbeidstaker ikke oppfyller sin del av arbeidsavtalen er at arbeidsgiver ikke behøver å betale lønn for denne perioden. En person som isolerer seg selv i frykt for smitte, uten anbefaling fra lege, vil heller ikke ha rett på sykepenger.

Arbeidstaker kan eventuelt avtale med arbeidsgiver å ta ut ferie eller avspasering. En annen mulighet er å anse fraværet som ulønnet permisjon. På bakgrunn av den spesielle situasjonen spredningen av coronaviruset utgjør, og for å minimere risikoen for uheldige konflikter, bør nok arbeidsgiver vurdere å tilrettelegge for arbeidstakers ønsker.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca