Fra venstre Fredrik Larsen og Ketil Engen, henholdsvis daglig leder/gründer og salgsdirektør. Bildet tatt fra Solsiden i Trondheim. (Foto: Bård Ivar Basmo/Wink)
Fra venstre Fredrik Larsen og Ketil Engen, henholdsvis daglig leder/gründer og salgsdirektør. Bildet tatt fra Solsiden i Trondheim. (Foto: Bård Ivar Basmo/Wink)

Gjestene slipper å tilkalle servitøren

Med bestillings-appen Wink slipper restaurantgjestene å tilkalle servitøren.

Publisert
Solsiden i Trondheim. (Foto: Bård Ivar Basmo/Wink)
Solsiden i Trondheim. (Foto: Bård Ivar Basmo/Wink)

Digitalisering handler mye om å bygge om tradisjonelle arbeidsprosesser, og gjøre dem bedre og enklere for alle parter. Trondheimsselskapet Wink har tenkt restaurant og servering helt på nytt.

I stedet for å vinke på servitøren, har Wink og restaurantene som benytter deres løsning overlatt jobben til en nettside – som til forveksling likner på en app.

Her velger du det du vil ha fra en meny som kan endres dynamisk etter hva stedet vil anbefale. Du bestiller, og straks kommer din bestilling opp i kjøkkenets arbeidsliste.

Allerede her er veldig mye tid spart, og du har en oversikt over prisen på alt sammen. Servitøren spares for budbringerjobben og kan i stedet servere deg maten og gi deg mer service, som å spørre om det skal være et glass til. Du slipper å sitte og veive etter travle servitører som ofte hverken ser deg eller har tid til deg. Du blir mer fornøyd, servitørene mindre stresset og restauranten tjener mer. Til slutt kan du bare gå. Oppgjøret tar appen seg av. Legger du til litt tips til den blide servitøren blir vedkommende også glad.

Selvbetjening

Wink-appen tar ikke jobben fra noen, men frigjør tid. Den gjør det vi alle er blitt vant til i bransje etter bransje. Serveringsbransjen er kanskje en av få hvor det har skjedd lite digitalisering. Finans, offentlige tjenester, transport og andre er for lengst godt etablert i den digitale appdrevne verden.

Det var det siv.ing. i elektronikk, med mange år bak seg i Atmel i Trondheim, tenkte da han begynte utviklingen av det som i dag er appen og selskapet ved navn Wink.

– Jeg så at restaurantbransjen var veldig konservativ. De tapte mange salg fordi betjeningen var opptatt med å formidle masse informasjon på papir fra gjestene til kjøkkenet og å holde rede på betaling. Kundene fikk ikke den opplevelsen de ønsket, selv om servitørene jobbet alt de var gode for. Jeg har programmert hele mitt voksne liv og dette var en mulighet jeg ikke kunne slippe. Jeg jobbet med hardware og det krever enormt nye kapital. Det å programmere trenger bare en god ide og talent. Jeg har masse ideer, men restaurant måtte bli den første, sier Fredrik Larsen, som både har rollen som daglig leder og utvikler i selskapet han har etablert.

Festivalstart

I 2014 gikk likevel ikke Larsen rett inn i restaurantbransjen. Han startet med festivaler. Ølkøene der er legendariske og bonger var et forsinkende mellomledd og et hinder for høyere omsetning. Dette kunne jo fikses med en app, tenkte han. De gjorde det. En robust QR-kode sørget for både drikke og billett. Likevel forsto han raskt at restauranter var et bedre marked. Festivaler er dominert av store selskaper som tilbyr en bred finansiell løsning. Da kunne ikke en liten apputvikler gjøre seg håp om å komme inn, selv om løsningen var aldri så tidsbesparende og intuitiv.

Webbasert

Thinius Rosè, driftssjef San Sebastian på Solsiden. (Foto: Bård Ivar Basmo/Wink)
Thinius Rosè, driftssjef San Sebastian på Solsiden. (Foto: Bård Ivar Basmo/Wink)

Restaurantløsningen som Wink har utviklet er ikke i utgangspunktet en app. Den er nettleserbasert. Hver restaurant som bruker den får sin egen adresse slik om san.bar, graffi.app og roft.bar. Liker gjestene det de ser kan de laste ned appen. Den gir snarveier til restauranter de har besøkt og her kan alle restaurantene ha sitt eget grensesnitt.

Den første restauranten som benyttet Wink var San Sebastian i Trondheim. De har nå benyttet systemet i snart to år og tatt det i bruk på alle sine tre restauranter.

Ambisjoner

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med de første serveringsstedene som har tatt i bruk teknologien vår. Nå har vi luket ut alle problemene. Vi er klar til en større satsing, og målet er å nå minst hundre serveringssteder de neste tre årene, først og fremst i de store byene. Vi kan ikke se at noen andre har utviklet et slikt system som både hjelper gjestene, servitørene og restauranten, sier salgsdirektør i Wink, Ketil Engen.

Taper penger

Under normale omstendigheter varierer antallet gjester mye, og det topper seg på lørdag kveld. Da er alle servitørene svært opptatt. Det betyr ventetid for gjestene, men det betyr også tapt salg. De gjestene som er der som vil ha mer drikke og dessert må vente lenge, og mange opplever at de blir oversett.

– Vi ser slike situasjoner fra gjestens side. Ingen liker å stå i kø for å bestille det de vil ha, for så å vente lenge på å få det de har bestilt. I en slik situasjon taper både gjestene og restauranten. Ved å introdusere selvbetjening på denne måten, som alle er vant med fra andre sektorer i samfunnet, optimaliserer vi all informasjonsflyten. Gjestene blir mer fornøyd, serveringspersonalet slipper stresset og kan vie mer tid til gjestene, kjøkkenet kan optimalisere arbeidet og serveringsstedet får lavere kostnader, sier Engen.

Fornøyde kunder og mersalg

Clas Skjeldam, driftssjef på Graffi Grill på Solsiden. (Foto: Bård Ivar Basmo/Wink)
Clas Skjeldam, driftssjef på Graffi Grill på Solsiden. (Foto: Bård Ivar Basmo/Wink)

– Vi opplever at gjestene er svært tilfredse med den å kunne bruke Wink hos oss og synes dette er veldig kundevennlig.

Resultatene kan vi se i et betydelig mersalg, en sterk medlemsøkning i vår kundefordelsklubb og et konkurransefortrinn. Dette setter i gang vår fantasi også og vi har gitt innspill på ny og spennende funksjonalitet, sier driftssjef hos Graffi Grill i Trondheim, Clas Skjeldam.

Tilpasser menyen

Det å gå fra en papirmeny til en digital meny har også andre fordeler, både for restauranten og for gjestene. Restauranten kan tilpasse menyen, slik at produkter de vil selge mer av blir mer synlige. Det kan f.eks. være produkter som er laget av sesongbaserte råvarer, eller av råvarer de vil selge ut. Gjestene kan også gjøres oppmerksom på at enkelte retter tar lengre tid å tilberede på kjøkkenet. Kjøkkenet kan også bidra til menyen slik at den tilpasser seg kapasiteten deres.

– Effekten av den dynamiske menyen har vært større enn vi ventet, og viser at gjester er modne for slike digitale løsninger. Nå bygger vi et lojalitetsprogram for gjestene, som kan få tilbud på mat og drikke, sier Larsen.

Denne saken er hentet fra Digi.no

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca