– Nå er det vanlige restaurantfolks tur!

Kronikk av Bjørn B Jacobsen, DestinasjonsKirurgene

«I alle inngripende korona-tiltak, skal rimelighet og samfunnsnytte oppveie sterke negative konsekvenser. Når ikke FHI har gode data, og dermed ikke vet om skjenkestopp har effekt, snakker vi rimelighet i ytterst ubalanse. Konsekvensene i kategorien «samfunnsnytte», er dramatiske. Nå må regjeringen ta grep, oppheve skjenkestoppen, og de behøver ikke vente til 15. januar. Situasjonen er forlengs alvorlig nok som den er, sier Bjørn B Jacobsen i DestinasjonsKirurgene, strategirådgiver for besøksindustrien

Senest i dag sa avdelingsdirektør Line Vold i FHI til DagbladetTV, at de har for lite data om skjenkestopp har effekt eller ikke, at det er hele smittevernpakken de anbefaler regjeringen, som er viktig.

Line Vold referer flere ganger i intervjuet til julebordsesongen, og det er liten tvil om at smitteutbruddet på restauranten på Aker Brygge, har påvirket både FHI og regjeringens beslutning om full skjenkestopp.

At denne ene saken, som fikk kolossal medieoppmerksomhet, satte standard for FHIs og dermed regjeringens beslutning om skjenkestopp, blir som å utvise hele laget når én spiller får rødt kort. At ett enkelt julebord på én restaurant, eller én enkelt fest et annet sted, utøser smitte, betyr ikke at man dermed ber en hel næring stenge dørene og gå hjem.

Begrepet forholdsmessighet, eller rimelighet, som vi mere folkelig sier, har stått i fokus helt fra pandemien traff oss for snart to år siden. Selvsagt skal faglige helsemessige vurderingen aksepteres og respekteres. Men, dette forutsetter at de leses og oppfattes som nettopp rimelig og fornuftig.

At ikke et par eller en familie skal kunne gå på restaurant med gode smitteverntiltak, spise en middag med et glass vin eller en pils, når vi kan gå sild i tønne på kjøpesentre, vi kan sitte like sild i tønne i 5,5 timer på et SAS-fly til Las Palmas. Et fly der det serveres mat, vin, øl og sprit, og der munnbindbruken er ganske så omtrentlig, som betyr et smittevern som er mer eller mindre fraværende.

At vi i denne virkeligheten heller ikke kunne gå på konserter i kulturhus med maksantall publikummere, og god avstand mellom stolene, framstår også som ubegripelig. Dermed ender vi opp med flere spørsmål enn svar, også kjent som symbolpolitikk, i stedet for at vi fikk ansvarlige, faglig dokumenterte helsemessige tiltak vi kan nikke anerkjennende til.

Det er her det skjærer seg med rimeligheten, fornuften og forståelsen av at regjeringens tiltak, fordi et så inngripende tiltak som skjenkestopp er, ikke er basert på solide data og dermed ikke dokumenterte faglige helsemessige vurderinger.

En hel restaurantnæring mistet desember-omsetningen. En månedsomsetning som for mange selskaper i næringa ikke bare er forskjellen på sorte eller røde regnskapstall, men som i verste fall kan bety kveld og særdeles mørkt. Virksomheter har bukket under, og prisen restaurantnæringen betaler for en skjenkestopp basert på omtrentlighet, slik det framstår i dag i fravær av akseptable data. En skjenkestopp FHI og regjeringen tror har hatt en effekt, er ikke definisjonen av rimelighet. FHI kan heller ikke lene seg på internasjonale data, for heller ikke her er dokumentasjonen god nok.

Etter snart to år med pandemi, røyner det på for mange, ikke minst innenfor hele besøksindustrien og kulturlivet. Når inngripende tiltak legger lass med sten til byrden for mange, både virksomheter, eiere, ledere og ansatte, og tiltakene oppfattes urimelige, får det også konsekvenser for tilliten til regjering og sentrale politikere. Når AP nå opplever dårlige score på meningsmålingene, målbærer dette utvilsomt frustrasjon og oppgitthet i næringene som rammes unødig og urimelig hardt.

Statssekretær Ole Henrik Bjørkholt (Ap) i helse- og omsorgsdepartementet sier til Dagbladet i dag at han skjønner godt at tiltakene som nå gjelder, er tøffe for reiselivsnæringen. Men han står fast på at skjenkestopp er et riktig tiltak. Som om mora til seksåringen, som står ute i kulda og hamrer på ytterdøra, sier: «Jeg skjønner at du fryser gutten min, men nå må du være flink og være ute og venne deg til kulda, lære deg til å fryse».

Det er denne «missmatchen» mellom faktisk forhold og regjeringspolitisk retorikk, vi sliter med. Når Line Vold i FHI konstaterer at de ikke har gode nok data om skjenkestopp virker eller ikke, og det heller ikke er internasjonale data som bekrefte dette, blir statssekretæren lite troverdig når han forsøker å selge inn at skjenkestopp virker. Da spør jeg: Hva er viktigst for regjeringen: Kommunisere fakta eller hevde egen fortreffelighet for enhver pris? Ydmykhet har aldri skadet noen. Selvfølgelig har Line Vold høyere troverdighet enn en statssekretær som promoterer en annen virkelighet.

Nye nasjonale tiltak er bebudet 15. januar. Var jeg Jonas Gahr Støres nærmeste rådgiver, ville mitt glassklare råd være: Send ut pressemelding i morgen, med tittelen: Regjeringen opphever skjenkestoppen med umiddelbar virkning!

Nå er det vanlige restaurantfolks tur!»

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca