Nå må du oppdatere rutinene for varsling på arbeidsplassen

Nå er lovgiver tilbake med innskjerping i varslervernet og nye krav til de skriftlige rutinene. Har dere ikke har dette på plass allerede, er det bare å brette opp ermene og ta tastaturet fatt.

Reglene om varsling henger sammen med lovgivers ønske om en åpen og trygg ytringskultur på arbeidsplassen. Det skal være lav terskel for å varsle. Den som blir utsatt for eller kjent med «kritikkverdige forhold», skal ha rett til å varsle om dette uten risiko sanksjoner, utfrysning eller annen form for gjengjeldelse. Reglene skal forhindre at kritikkverdige forhold finner sted, sørge for feil og overtramp rettes opp i og – altså – beskytte den som varsler.

Skjerpet varslervern

Beskyttelsen av den som varsler, er ytterligere skjerpet i reglene som trådte i kraft 1. januar 2020. Viktig i denne sammenheng er at loven nå definerer hva som er å anse som ulovlig «gjengjeldelse». Loven nevner konkrete eksempler på gjengjeldelseshandlinger, men forbudet rammer «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse» som skyldes varselet. Det er med andre ord en svært lav terskel for at noe skal anses som ulovlig gjengjeldelse.

Det er også innført en ny aktivitetsplikt for arbeidsgiver. I praksis innebærer plikten at arbeidsgiveren må vurdere risikoen for at arbeidstakeren kan oppleve uheldige følger av varselet. Hvis det er fare for dette, skal «arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.» Det er altså ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver selv avstår fra gjengjeldelseshandlinger.

Krav på oppreisning og erstatning – selv om arbeidsgiver ikke har gjort noe galt

Varsleren har også fått et utvidet erstatningsrettslig vern i de nye reglene. I tillegg til oppreisning, eller erstatning for «tort og svie», vil varsleren nå også kunne kreve erstatning hvis han eller hun er utsatt for gjengjeldelse. Erstatning og oppreisning kan kreves selv om arbeidsgiveren ikke har gjort noe galt – og altså også der arbeidsgiver er uten skyld for det arbeidstakeren har opplevd. Erstatningsvernet er også styrket ved såkalt omvendt bevisbyrde. I motsetning til i alminnelige tilfeller, er det her arbeidsgiveren som «skadevolder» som har bevisbyrden for at gjengjeldelse ikke har skjedd.

Misbruk av varslingsinstituttet

Det er ikke til å stikke under stol at varslingsinstituttet ofte blir misbrukt. Typisk skjer det under oppseiling av eller i forbindelse med en personalkonflikt, for eksempel der en arbeidstaker (urettmessig) vil fremstille sin leder som roten til problemene. Parentesen i foregående setning er ment som et forbehold for de tilfellene der det faktisk er lederens personlighet eller lederstil som skaper problemer. Det er ikke tvil om at det også er mangle slike tilfeller.

Spørsmålet er om de nye reglene vil bidra til større eller mindre misbruk av varslingsinstituttet. Selv tror jeg at det er en uunngåelig bakside av en åpen ytringskultur, at man også vil oppleve ytringer som er svakt fundert eller målbærer en skjult agenda. Det er to endringer i varslingsreglene som gjør at jeg likevel er forsiktig optimist. For det første har lovgiver nå definert hva som ligger i «kritikkverdige forhold», altså hva slags forhold som vil medføre at varslervernet inntrer. Det følger av definisjonen at ytringer om eget arbeidsforhold som hovedregel ikke vil falle inn under begrepet. Klage på manglende lønnstillegg, vil således ikke falle inn under varslingsreglene, med mindre lønnen for eksempel er i strid med minstelønnen iht. de allmengjorte kravene i Riksavtalen mellom NHO/NHO Reiseliv og LO/Fellesforbundet. For det andre har lovgiver nå presisert fremgangsmåten for forsvarlig varsling. Forhåpentligvis kan det medføre færre varslingseposter som stiles til en rekke personer i og utenfor virksomheten.

Gratis forslag til oppdatering av varslingsrutiner

Hvis du er usikker på hvilke endringer du må gjøre i varslingsrutinene, kan du laste ned forslag til formuleringer iht. de nye kravene til varslingsrutiner på Rader.no. Helt gratis!

Les de nye kravene på Raeder.no.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca