Vinproduksjon i samspill med naturen

Den sprudlende og engasjerte vinbonden Maria Borio, som har drevet Cascina Castlèt i Piemonte i snart 50 år, er opptatt av å produsere vin i samspill med naturen, og hun har fått mange nordmenn til å smake på vinene hennes. Gården produserer 250 000 flasker i året. 100 000 av dem havner i Norge.

– Å forstå kundenes smak, er blitt det beste verktøyet i min streben etter å produsere viner som innfrir deres forventninger, sier hun. Og det har slått an i Norge. Mange nordmenn har smakt vinene hennes, og spesielt «Vespa-vinen» med Barbera er populær.

Arvet vingården i 1970

Borio styrer vingården som har vært i familiens eie gjennom mange generasjoner. Familien har for øvrig sine røtter i Costigliole d`Asti like i nærheten, og kan spore sine aner tilbake til 1198.

Hun arvet Cascina Castlèt etter sin far, da han døde i 1970, og ble med det sjuende generasjons driver av gården.

Italias første kvinnelige sommelier

Hun har lagt hele sitt hjerte i utviklingen av vinhuset, og i løpet av et halvt århundre har hun blitt en av Italias mest anerkjente vinkvinner.

– Den store vininspirasjonen fikk jeg da jeg arbeidet i familiens vinbutikk i Torino på slutten av 60-tallet, forteller Mariuccia Borio, eller bare Maria, som hun blir kalt. Hun arbeidet i butikken helt frem til 1988, da hun helt og holdent konsentrerte seg om vinproduksjonen. I mellomtiden, på 70-tallet, ble hun også Italias første kvinnelige sommelier.

Et prosjekt

– Vårt arbeid er først og fremst et prosjekt, et prosjekt som er en drøm som tar form litt etter litt, sier Mariuccia (Maria) Borio.

– Våre prosjekter er enkle. På den ene side må vi naturligvis respektere naturen og miljøet, og på den annen siden må vi hele tiden holde oss oppdatert teknologisk.

– Men enkelt betyr definitivt ikke lett. Vi har vært både eventyrlystne, ydmyke, sterke og jordnære, og har gjort investeringer i vingårder, i teknologi og fremfor alt i forskning, noe vi i dag kan høste fruktene av i Cascina Castlèt, sier sier Borio, og viser oss rosebuskene i vinmarka i den tåkelagte desember-naturen i Piemonte.

I endene av hver eneste vinranke har de nemlig plantet en rosebusk.

– I dag er dette bare dekorativt og en forskjønnelse av gården, men vinbønder gamle dager brukte roser for å overvåke tilstedeværelsen av mugg. Roser er spesielt følsomme for mugg, symptomene som dukket opp raskt på bladene. Det ga bøndene muligheten til å gripe inn før vinstokken ble berørt. Så var rosen en slags «vaktmester», et naturlig observasjonspunkt, forklarer den engasjerte vinbonden.

Samspill med naturen

Maria Borio har stor respekt for tradisjoner, ikke minst for miljøet og for jorden hun jobber med. Rosebuskene er nevnt. Dessuten setter de ut fuglekasser i varierende størrelse i vinmarka. Fuglene bidrar til bekjempelse av insekter slik at hun slipper å bruke kjemikalier.

– Dette har vi gjort siden 1995, påpeker Borio.

Mennesker har i tidens løp ødelagt en del av fuglens naturlige hekkeplasser, slik at mange bestander nå trues. Fuglene utgjør en viktig del i samspillet med naturen. Derfor hjelper hun dem, slik at de kan hjelpe henne i vinmarkene.

– Vinmarka vår er blitt yndet sted for mange småfugler, og sågar rovfugler. Rovfuglene holder smågnagerne i sjakk om natten!

– Fuglene er nyttige arbeidere som ikke krever lønn, sier hun smilende.

Prosjektet med fugleburene har også ført til at to ornitologer bedriver forskning ved å overvåke og merke fuglelivet.

Synlige etiketter på Vinmonopolet

Du kjenner sikkert igjen én av vinene fra Cascina Castlèt på Vinmonopolet, nemlig flasken med Barbera som har bilde av en gammel vespa (scooter) med fire små jenter på etiketten. Maria Borio er den lille jenta med rosa kjole som sitter bak på vespaen.

Bildet er tatt på 50-tallet og reflekterer en viss optimisme for fremtiden, og de sitter på den tids store symbol på utvikling og industrialisering av Italia: Vespa.

Vespa-vinens suksess på flaske ble øvrig etterfulgt av en BiB på det norske markedet for noen år tilbake.

Hun har over tid utviklet sin egen stil, og bak hver eneste etikett finner du en historie og gjerne et gammelt bilde fra vingården.

– Den som velger en flaske av Cascina Castlèts viner, elsker de vakre og de gode ting i livet, sier hun smilende.

Alene om Uvalino

Over om lag 30 hektar dyrkes hovedsakelig Barbera-, Moscato-, Cabernet- og Chardonnay-druer. Dessuten har hun et lite område med den mer ukjente Uvalino-druen, en glemt, men historisk viktig druesort i Piemonte.

– Vi er alene om å dyrke Uvalino, sier hun entusiastisk.

På 1800-tallet hadde druesorten en spesielt høy status, og som éndruevin ble den brukt som medisin. Forskningen har brakt på det rene at dette er en særpreget druesort siden den er 100 prosent motstandsdyktig mot edelråte. Dessuten er innholdet av antioksidanten resveratrol usedvanlig høyt, noe som gjør at druesorten ikke trenger «beskyttelse» i vinmarken

– Jeg har så gode minner om den fra barndommen. Det var de siste druene vi høstet, ofte sent oktober eller i november. I dag produserer vingården rundt 5000 flasker Uceline (med Uvalino) per år. Det kommet fra rundt 1,5 hektar av vinmarka.

– Uceline er helt utmerket til vilt, legger Borio til.

Mest med Barbera

Likevel, som de fleste andre vingårder i regionen, er det Barbera-druene som er mest sentral i produksjonen.

Passum Barbera d'Asti DOCG ble for første gang produsert i 1975, ut ifra en idé om å lage en Barbera-vin som i stil ligner på Amarone. Dette er en gammel tradisjon i Piemonte. Druene kommer fra de beste parsellene på vingården, og tørkes i kort tid i luftige kurver for å unngå soppdannelse.

Passum Barbera d’Asti var en av de første «superbarberaene», og er i dag flaggskipet til Cascina Castlèt.

Saken fortsetter under bildet

– Det er også vår «viktigste» vin på markedet, mens standard-barberaen Vespa Barbra d’Asti er den mestselgende i Norge. Vespaen er en god, ung og anvendelig allround-vin, forklarer Borio.

Les enda mer om vingården Cascina Castlet i magasinet Horeca (nummer 3 2019)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca