Den viktigste utfordringen

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Norge er et godt land å bo i. Vi har en høy levestandard og lav arbeidsledighet. I motsetning til land som Italia, Spania og Hellas, trenger ikke ungdommen bekymre seg for fremtiden når det kommer til spørsmålet om å få jobb.

Flere valgmuligheter

For restaurantbransjen har dette to sider. På den ene siden kan man selge sine produkter til et kjøpesterkt publikum. Det har vært gode tider de siste årene, og mange har opplevd vekst. Velstand er bra for handel. På den andre siden er det blitt vanskeligere å få tak i folk som vil jobbe i bransjen.

Norske arbeidstakere har veldig mange valgmuligheter, og restaurantbransjen har dessverre mistet noe av sin prestisje de siste årene.

Svenskene kommer

Heldigvis er det mange svensker som søker seg til Norge. Ungdomsledigheten er stor i nabolandet. Nå går det bedre i Sverige også for tiden, og da er jo det store spørsmålet om den svenske ungdommen i Norge vil søke seg tilbake til Sverige eller om de blir værende. Ikke alle svensker har drømt om å komme hit. Mange er her bare fordi de ikke får jobb i Sverige. Det er en svak motivasjon.

Vi kan selvsagt innvende at lønnsnivået er høyere i Norge enn i Sverige, og at svenskene derfor vil bli værende. Men levekostnadene er også betydelig høyere her på berget. Oljeboomen i økonomien har gjort at særlig eiendomsprisene er i en helt annen divisjon enn i Sverige, hvis man ikke sammenligner seg med de dyreste områdene i Stockholm.

Flere nasjonaliteter kommer

I fremtiden vil vi nok ha arbeidstagere fra mange land i norsk restaurantbransje. Denne realiteten ser vi allerede i storbyene, og særlig Oslo. Det ansettes folk fra hele verden. Jeg blir ikke overrasket om 50 prosent av alle ansatte i restaurantbransjen i fremtiden vil komme fra et annet land enn Norge, særlig fra Øst-Europa.

En måte å sikre stabil arbeidskraft på, er å invitere de ansatte med i en form for eierskap, enten at virksomheten satser på delt eierskap eller ved franchisemodeller, som er vanlig i andre bransjer, men er ikke fullt så utbredt i restaurantbransjen. Kanskje bør man se nærmere på dette? Franchisemodellen har mange gode egenskaper ved seg når sentralledd og franchisetaker evner å balansere samarbeidet.

– Har tro på medeierskap

Det meste tyder på en fortsatt veldig god økonomi i Norge. Lite tyder på høy arbeidsledighet. Skal vi satse på kvalitet, er vi avhengig av kvalifiserte medarbeidere. Forbrukerne stiller stadig høyere krav, og per i dag er det ingen som har et soleklart svar på hvordan de skal tiltrekke seg og beholde de beste folkene i fremtiden.

Å sette i gang en lønnsspiral går utover inntjeningen. Å rekruttere folk fra utlandet er heller ikke uproblematisk. Jeg har veldig tro på en form for medeierskap for de ansatte som løsningen på denne utfordringen.

Kanskje må vi tenke helt nytt i forhold til organisering.

Les mer i magasinutgaven av Horeca (nummer 2 2013, som hadde utgivelse i mars)