En trendsettende matnasjon

Ikke verst, da vi vet at for 20 år siden var det knapt noen internasjonalt som regnet Norge som noen kokkenasjon, og langt mindre visste de om de kulinariske kvaliteter og herligheter som finnes her til lands.

Spesielt sjømat, som kongekrabbe, skrei, kamskjell og kveite etterspørres i dag av et kresent kokkemiljø over hele verden. Snart følger norske landbruksprodukter, og da spesielt lam, etter.

Neste år feirer Bocuse d'Or 20-årsjubileum. Samtidig arrangeres Bocuse d'Or Europe for første gang, og det aner oss at Bocuse selv har vært en pådriver for at akkurat lille Norge skulle få æren av å arrangere den første Bocuse-konkurransen utenfor Frankrike.

Norge markert seg

For foruten vertsnasjonen selv, Frankrike, så er det Norge som har forsynt seg best fra medaljefatet siden starten i 1987. Arne Brimi og Eyvind Hellstrøm var som læregutter å regne da de deltok i 1987 og 1989. Det ble ingen pallplass den gang, men de var med på å sette den kulinariske standarden som Norge etter hvert har opparbeidet seg.

Senere er det blitt gull til både Bent Stiansen i 1993, Terje Ness i 1999 og Charles Tjessem i 2003.

Tre norske gull

Hittil er det blitt seks medaljer (tre gull, to sølv en bronse) på de norske deltakerne i VM i kokkekunst. Bare Frankrike er bedre med åtte (fem gull). Belgia er tredje best med fem medaljer, men har ikke vært på pallen siden 1997. Til sammenligning har svenskene og danskene tre medaljer hver. Kun ett ikke-europeisk land har havnet på pallen i løpet av årene, nemlig Singapore.

"Norge har imponert i Bocuse d'Or i Lyon gjennom mange år. Dessuten har dere alltid spennende råvarer å vise fram. En styrke er også at deltakerne alltid har et sterkt team bak seg. Det betyr mye", uttaler Florent Suplisson. Han har hovedansvaret for selve konkurransedelen i Bocuse d'Or.

Gode råvarer

Hvorfor har da Norge blitt en ledende kulinarisk nasjon? Råvarene er nevnt. Vi er i en særstilling med et stort matfat utenfor kysten fra Lindesnes til Knivskjellodden. På land har vi store rene, uberørte områder der dyr kan boltre seg, som igjen gir ekstra gode råvarer som også resten av verden vil ha. Lam er i ferd med å bli en ny anerkjent norsk eksportartikkel.

Samtidig er det kanskje en fordel å være liten. Kokkemiljøet i Norge er lite. Alle kjenner hverandre. Det betyr bedre samhold, kommunikasjon og muligheter for opplæring av unge talenter enn i større nasjoner der kanskje stjernekokkene dominerer. Det skaper motivasjon for unge kokker som ser at det nytter.

Globalt mesterskap

I dag er Bocuse d'Or, som arrangeres annethvert år, blitt et verdensomspennende mesterskap med 24 deltakende nasjoner. Stadig flere ønsker også å være med, og det er en av årsakene til at det denne gangen arrangeres en kvalifisering i Europa (Bocuse d'Or Europe) året før selve hovedkonkurransen. Samtlige 12 europeiske nasjoner som skal delta i VM-finalen i slutten av januar 2009 i Lyon, må gjennom Bocuse d'Or Europe i Stavanger 1. og 2. juli neste år.

Det gjelder også Norge og Frankrike. Så det hviler noen tunge bører på unge Geir Skeies (26) skuldrer når han inntar konkurransepodiet i Stavanger om et drøyt halvår. Han har litt å forsvare. Men med hans allerede brede erfaring og hans solide støtteapparat regner vi med at vi befester stillingen som en av verdens mest ledende matnasjoner.

Vi gleder oss til å følge den lovende kokken de neste månedene.

Lykke til Geir Skeie!

Morten Holt

Redaktør