Nye tider i Baltikum

Palanga i Litauen har vært et yndet reisemål for nordmenn de siste årene – etter at Norwegian startet en flyrute til feriestedet. Her fra Palanga Hotel. (Foto: Morten Holt)

Da bryggerigiganten Royal Unibrew kjøpte Latvias tredje største bryggeri, Livu Alus i 2007, og økte sin markedsposisjon fra 9 til 18 prosent i landet, føyde dette seg inn i en lang rekke investeringer i Baltikum foretatt av internasjonale aktører.

Gikk bra – lenge

Baltikum var hot. Virkelig hot. Her lå et nytt og spennende marked, her lå tre fremgangsrike land som tilsynelatende hadde gjort seg ferdig med de verste barnesykdommene etter å ha blitt selvstendige nasjoner - og her lå muligheter for vekst. Sterk vekst.

Mange internasjonale aktører har satset i Baltikum. Her fra Swissôtel i Tallinn. (Foto: Ståle Økland)

Les også: Trærne formet Palanga Hotel i Litauen

Lenge gikk det veldig bra i Baltikum. Best gikk det i Latvia. Ingen land i verden opplevde en prosentvis større vekst enn nettopp dette landet i årene før finanskrisen.

At mesteparten av veksten var lånebasert, så ikke ut til å forstyrre de mange internasjonale investorene. For var det ikke slik i resten av Europa også?

Gigantisk smell

Tøffe tider til tross: Holiday Inn holder stand i Vilnius. (Foto: Ståle Økland)

Så kom smellen. Big Time. Ikke noe område i Europa ble så hardt rammet av finanskrisen som Baltikum. Boligprisene i Latvia har for eksempel falt med over 40 prosent, arbeidsledigheten har klatret opp mot 20 prosent og offentlige lønninger er kuttet med mellom 25 og 40 prosent. BNP har stupt, og landet holdt en stund på å gå konkurs - men ble reddet av lån fra IMF og EU.

Mange innbyggere i Baltikum flytter eller vurderer å flytte for å søke jobb i andre land. Flere tusen har reist til Norden. Selv om det har gått noe bedre de siste månedene, hviler det et fortsatt teppe av pessimisme over hele regionen.

Norske aktører i Baltikum

For norske aktører er Baltikum i utgangspunktet interessant. Det har en geografisk nærhet til Norge. Både Estland, Latvia og Litauen ligger ikke lenger unna enn en times flytur. Skal du våge deg ut på nye markeder, og da særlig markeder som ikke allerede er mettet, er det naturlig å se til Baltikum.

Palanga Hotel i Litauen. (Foto: Morten Holt)

Linstow har drevet hotellvirksomhet i Baltikum siden 1998, da selskapet kjøpte og totalrenoverte Intourist hotels, Hotel Latvija i Riga og Hotel Lietuva i Vilnius. I 2000 ble Reval Hotelli Group kjøpt, samt Hotel Olympia i Tallinn.

Siden da er virksomheten gradvis blitt utvidet med nye hoteller. Linstows hovedsøkelys har vært å utvikle hoteller i det såkalte midtsegmentet, hovedsakelig firestjerners hoteller.

Les også Restaurant Stenhus er Tallinns beste restaurant

Blir Rezidor-hoteller

Nylig inngikk Linstow en avtale med Rezidor Hotel Group om driften av det norske eiendomsselskapets 10 hoteller i Latvia, Estland, Litauen og Russland. Linstow vil fortsatt eie hotellene gjennom sine lokale datterselskap. Hotellene, som har til sammen 2369 gjesterom, vil skifte navn til Rezidors kjente merkenavn Radisson Blu og Park Inn.

Les også: Rezidor overtar driften av Linstow-hoteller

Les også: Choice Hotel satser i Baltikum

Palanga Airport i Litauen. (Foto: Morten Holt)

Også Choice ser på Baltikum som et spennende satsingsområde. Choice Hotels Scandinavia opprettet nylig et joint venture-selskap, SIA Choice Hotels Baltics, sammen med den latvisk-svenske familien Cakste.

Målet er å etablere ytterligere ni hoteller i Estland, Latvia og Litauen innen tre år.

I dag har Choice et hotell i Tallin og et hotell i Riga.

Les også: Jan Petter Eilertsen Rezidor-direktør i Baltikum

Lite tyder på bedring

Er det rett strategi å satse i Baltikum nå? Tja. Man skal i alle fall ha et langt perspektiv og være villig til å tape penger i starten. Det er lite som tyder på en vesentlig bedring med det første. Spørsmålet er hvor lenge det vil gå før Baltikum reiser seg. Det er det ingen som vet.

Les også: Julemarkedet i Tallinn blant de beste

At Baltikum vil bli et spennende marked igjen på sikt, er ganske sikkert. Både Estland, Latvia og Litauen har vist endringsvilje gjennom krisen, og i motsetning til en del andre land, særlig i Sør-Europa, har innbyggerne erkjent at kutt og omstillinger er nødvendige. Om bunnen er nådd allerede nå, er likevel høyst usikkert.

Se hele saken i Horeca nummer 6 2010

Bli abonnent på Horeca her