Vindkraft, solkraft og fornybar energi: Kanariøyene knuser fordommene

57.000 skal til Gran Canaria, de øvrige til Tenerife, og noen få hundre til Lanzarote. Økningen på 10,8 prosent fra i fjor, for nordmenn som legger sommerferien til Kanariøyene, vil utvilsomt akselerere i årene som kommer.

Parallelt vil destinasjonene rundt Middelhavet slite stadig mer for å opprettholde trafikken de har hatt i de senere år, med temperaturer mellom 35 og 45 grader.

Lokalbefolkningen i fokus

Hva sier ansvarlige lederne for turismen og besøksindustrien, og ikke kun lokale aktivister som norske medier noe ensidig refererer til? Jeg har snakket med turistdirektøren for alle Kanariøyene, José Juan Lorenzo Rodriguez, i den offisielle markedsføringsorganisasjonen «Turismo de Islas Canarias».

Han forteller om offensive klimasatsinger og et målrettet arbeid for å transformere turismen fra fokus på kun turistene, til fokus på hvordan turismen kan bli et verktøy for bedre økonomisk og sosial velvære for lokalbefolkningen.

Ikke bare festtaler

– Engasjementet mot klimaendringer til den kanariske reiselivssektoren er sterk. Vi har hatt en klimahandlingsplan siden 2022, og vi har undertegnet Glasgow-erklæringen om klimahandling innen turismen, sier Rodriguez.

At Kanariøyene var eneste spanske region som deltok på klimatoppmøte COP28 i Dubai i fjor, antar jeg overrasker mange. 99 prosent av de 13,9 millioner turistene som reiste til Kanariøyene i 2023, kom med fly, ja nødvendigvis. Likevel er det på tide å gi fordommene til Granka en nødvendig rundvask. Her er ikke fornybar energi kun planer og festtaler. Det er reelle handlinger.

Moderskipet i charterturismen

Kanariøyene, selve moderskipet når vi snakker syden- og charterturismens for nordmenn. Jeg husker mine foreldres eventyrlige fortellinger om ferie med sol og sommer i Las Palmas på 60-tallet, ja midt på vinteren, som for oss barn virket helt surrealistisk. De første norske charterturistene landet i Las Palmas i 1964, fem år etter at chartertrafikken til Mallorca hadde startet. Siden den gang har Gran Canaria, Tenerife og Lanzarote, hatt en helt spesiell plass i tusentalls nordmenns feriehjerter.

Grankas triumf

Charterturismen vært utsatt for mange karakterdrap oppigjennom årene, slik det gjerne er for rockestjerner som aldri går ut på dato. Det noe nedlatende Granka-begrepet, gjerne synonymt med en lettere snobbete «du-reiser-vel-ikke-til-Granka-holdning». Underforstått at din kulturelle kapital skriker etter ny programvare. «Det norske harryparadiset» som Finlands utsendte jamre-ambassadør Sanna Sarromaa skrev i en kronikk i VG for noen år siden. Hva hun har skjønt overlater jeg til sosiologer med god tid, å forske i.

Virkeligheten har imidlertid innhentet både termometere og klimamål. Kanariøyene er de facto Europas nærmeste reisemål med sol og sommer vintertid. Og i dag også Europas sikreste sydlige reisemål for normal temperert sommerferie. 5,5 timers flytur fra Oslo, mot 12-13 timer med direktefly til eksempelvis Thailand.

Har renovert turistproduktet

Verdensturismen har på langt nær innhentet seg etter pandemien. Men, noen land og destinasjoner har lykkes bedre enn andre. Kanariøyene er blant disse. Trafikkutvikling etter pandemien har vært formidabel. Turistdirektøren forklarer:

– Hovedfaktorene som gjør Kanariøyene mer verdsatt enn før, er flere: Klimaet, sikkerheten, naturen og mangfoldet av økosystemer. De viktige investeringene i renovering av overnattingsanleggene, gastronomien og den europeiske nærheten til Kanariøyene, i forhold til andre langdistansedestinasjoner, har blitt stadig viktigere.

Nå jubler også barnefamiliene

Jo, da. Kanariøyene, og særlig Gran Canaria, har virkelig fått sin renessanse. Ikke bare blant oss over den sedate middagshøyden, men også blant yngre par og barnefamilier. Jublende unger og barnefamilier over en lav strandsko var å se i horder da jeg var på Gran Canaria i slutten av mai. 

Trafikken til øyriket går så det suser. En middelhavsregion som steker, har vekket et nytt betydelig sommermarked for Kanariøyene, i både Norge og øvrige Europa.

Fornybar energi i sterk vekst

Så hva gjør myndighetene på øyriket i denne situasjonen? Jubler de og tenker muligheter for boost og øket trafikk?

Bærekraft og karbonavtrykk står høyt i fokus. På klimatoppmøtet i Dubai før jul i fjor presenterte Rodriguez & co en ny «road map» for reduksjon av karbonavtrykk for besøksindustrien på Kanariøyene.

De siste tre årene har industrien på øyene redusert karbonavtrykket med mer enn 20 prosent. Målsettingen er 50 prosent innen 2030. I mai stod fornybar energi for 26 prosent av strømproduksjonen på øyene, 12 prosents økning fra mai i fjor. Vindkraft stod for 21 prosent, det øvrige kom fra solkraft. Fornybar energi er med andre ord i sterk vekst på Kanariøyene.

Med en besøksindustri som genererer 35 prosent av brutto verdiskapning på de kanariske øyene, (6 prosent i Norge), er det av stor betydning at myndighetene er såpass tilstedeværende som tilfellet er.

Offensiv turistdirektør

Turistdirektør José Juan Lorenzo Rodriguez er offensiv:

– Engasjementet til den kanariske reiselivssektoren i kampen mot klimaendringer er total. Vi har klimahandlingsplan fra 2022, og vi har signert Glasgow-erklæringen om klimahandling i turismen. Operasjonelt har vi utviklet et sett digitale løsninger, slik at kanariske reiselivsbedrifter har nødvendige verktøy for å måle karbonavtrykk, og dermed kunne planlegge egen reduksjon.

– På denne måten har vi som reisemål bedre garanti for å kunne oppfylle målene fra Paris-toppmøtet, om å redusere CO2e-utslippene med 50 prosent innen 2030, og nå net zero raskest mulig, og i alle fall før 2050.

Beste feriealternativet

13,9 millioner turister fra hele Europa kom med fly til Kanariøyene i 2023. Om klimaparadokset og karbonavtrykkene sier Rodriguez:

– 99 prosent av våre besøkende kommer med fly. Men, det er ingen tvil om at vi er det beste alternativet sammenlignet med andre langdistansedestinasjoner med betydelig lengre reisetid og dermed høyere utslipp. Vi er den nærmeste europeiske destinasjonen for sol- og strandturisme vintertid, og én av destinasjonene med best værmessig komfort om sommeren. Vi jobber i tillegg med flyselskapene for både å lette og akselerere innfasingen av bærekraftig flydrivstoff (SAF), på Kanariøyene.

Verdens beste klima

Om Kanariøyene og særlig Gran Canaria har nådd det volum turister Rodriguez anser forsvarlig, eller om de vil ha mer nå som mulighetsvinduet åpner seg, er turistdirektøren klar:

– Vi er i ferd med å bli et klimatisk feriealternativ Et klima-tilfluktssted så vel sommer som vinter. Vi nyter det som anses som ett av planetens beste klima. Klimaendringene, som også påvirker øyene våre til en viss grad, er likevel i langt mindre enn tilfellet er for Middelhavs-destinasjonene.

– Den pågående endringen i vår reiselivsmodell, betyr at vi har endret fokus fra volum til verdi. Fra vekst til forbedring, av og på reisemålet. Vi ønsker ikke å øke dagens volum besøkende, men heller øke verdien av ferieopplevelsen.

– Gjesteprofilen har endret seg. De senere år har snittforbruket pr dag ligget på 168 euro (1.932 kroner), som betyr at vi fra 2019 til 2023 har hatt en vekst på 22 prosent. Dette forklares med destinasjonens evne til forbedring av overnattingsanleggene, samt mangfoldet av komplementære tilbud. Samlet sett har det gitt større forretningsvolum.

Handler om å endre turismen

Mange mennesker har demonstrert på Mallorca, og det har vært protester også på Kanariøyene. Hva gjør dere?

– Utfordringene til reiselivsnæringen på ledende destinasjoner som Kanariøyene, handler om å endre turismen til en kraft for positiv utvikling, som forbedrer innbyggernes ve og vel, og bidrar til fornyelse av de naturlige økosystemene.

– Vi har siden 2021 jobbet med endringen av den kanariske reiselivsmodellen, med mål om å skape øket verdi og velvære for innbyggerne, samt fremme større forpliktelse til klimanøytralitet. Målet er at turisme skal være verktøyet som bidrar til sysselsetting, økonomisk og sosial velvære, som i sum bedrer livskvaliteten på Kanariøyene.

– For første gang står ikke turisten i sentrum for politisk handling, men innbyggerne, slik det reflekteres i handlingsplanen for Kanariøyenes turisme for 2024, understreker turistdirektøren for Kanariøyene, José Juan Lorenzo Rodriguez, i «Turismo de Islas Canarias».

Og fortsatt, mens Dagsrevyen melder om 40 grader i Roma og 52 i Mekka, der det snakkes om 1000 døde muslimer som følge av stekende hete, er det mange som tror at klimaendringer er noe man enten er for eller imot.

Hva konsekvensene blir for verdensturismen og endrede turiststrømmer i Europa, øket trafikk til våre breddegrader nord i Europa, sommer som vinter, samt våre egne ferievalg sommertid, der Kanariøyene nå seiler opp som et sted vi kan feriere i fine norske sommertemperaturer, blir meget interessant å følge de nærmeste årene.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca