Koronavirusets konsekvenser for norsk sjømateksport

Samtidig rapporteres det om en økning i dagligvare og matleveringstjenester til hjemmet som følge av utstrakt hjemmekarantene i flere berørte markeder. 

En svekket norsk krone bidrar til å dempe noe av effekten knyttet til lavere etterspørsel.

Sjømatrådets statusoppdatering per 26. mars 2020:

Norge som sjømatproduserende nasjon er svært tilpasningsdyktig. De største utfordringene per nå er knyttet til bortfall av restaurantsegmentet globalt, noe som rammer enkeltaktører hardt. Det er også stor usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel og logistikk globalt sett.

– Norsk sjømateksport har over flere år vært hjulpet av en svak norsk krone. Men de siste ukers oljeprisfall og kronesvekkelse er helt spesiell med en gjennomsnittlig svekkelse mot US dollar og euro på henholdsvis cirka 27 og 22 prosent i uke 12 mot samme uke i fjor. Selv om vi ser en prisvekst på flere produkter i norske kroner, er det et betydelig prisfall på de aller fleste produkter målt i US dollar og euro, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Det er økt usikkerhet knyttet til utviklingen i kjøpekraft hos konsumenter i flere markeder. Det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil få, men det vil trolig også påvirke etterspørselen etter norsk sjømat. Under finanskrisen så vi for eksempel at hjemmekonsumet av laks økte fordi man spiste mindre ute og ønsket å kose seg mer hjemme, sier Aandahl.

– I flere av våre viktigste markeder har det vært rapportert om tilløp til hamstring og dermed sterk vekst i dagligvarehandelen. Denne veksthastigheten forventes å avta etter hvert som folk spiser opp det som er kjøpt inn. Slik situasjonen er nå kan vi likevel forvente at dagligvarehandelen vil stå sterkt fordi folk vil spise mindre ute på restaurant, sier Aandahl.

Lakseeksporten dreies mot bearbeidede produkter

Omregnet til rund vekt var det en nedgang på 3,6 prosent i eksporten av laks i uke 12. For fersk hel laks var reduksjonen på 8 prosent, mens eksporten av fersk filet av laks økte med 28 prosent. For fryst filet var økningen på 17 prosent.

– Industrien er tilpasningsdyktig og dreier produksjonen over mot mer bearbeidede produkter. Mens eksporten av fersk hel laks til EU falt med 6 prosent i uke 12, ser vi vekst på henholdsvis 16 og 63 prosent til Polen og Litauen. Dette er markeder som videreforedler mesteparten av laksen, hovedsakelig til røykte produkter, sier Aandahl,

– Til tross for sterk nedgang i salget av laks til restaurantsegmentet i Asia, var eksporten av fersk hel laks i uke 12 nesten på samme nivå som samme uke i fjor. Reduksjonen i eksporten av fersk hel laks var ca 3 prosent. Dette skyldes i hovedsak sterk vekst i take away-segmentet og økt salg i dagligvarehandelen. Til Kina var reduksjonen på 17 prosent sammenlignet med samme uke i fjor. Til Sør-Korea økte eksporten med 53 prosent, sier Aandahl.

– Til USA, der transportkapasiteten for fersk laks fra Europa ble kraftig redusert i uke 12, falt eksporten av fersk hel laks med 89 prosent, mens eksporten av fersk filet ble oppretthold på samme nivå som i fjor, sier Aandahl.

Torskeeksporten: Nedgang for fersk torsk og økning for saltfisk og klippfisk

– Som ventet var det også nedgang i eksporten av fersk torsk og fersk hel skrei i uke 12. Vi ser en reduksjon på henholdsvis 29 og 15 prosent sammenlignet med uke 12 i 2019. Samtidig er det stor økning i eksportvolum av både fryst hel torsk og klippfisk. I flere markeder rapporteres det om økt etterspørsel etter produkter med lengre holdbarhet, som fryste produkter og klippfisk. Det er stor volumvekst på spesielt saltfisk og klippfisk av torsk til Portugal. Mens Kina tar størstedelen av den fryste, hele torsken, sier Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Det er fortsatt prisvekst i norske kroner for alle torskeprodukter, men både i euro og US dollar er det et betydelig prisfall, spesielt på fersk hel torsk og skrei, sier Pettersen.

– Vi er nå inne i en periode med lav eksport av tørrfisk, så eksporten påvirkes i mindre grad. Samtidig er det nå sesong for å henge fisken for salg til høsten og norske tørrfiskprodusenter er svært avhengig av eksporten til Italia og Nigeria. Situasjonen vi nå ser i Italia og Nigeria skaper usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel.

Nigeria har en oljeavhengig økonomi, noe som også vil påvirke lokal valuta og dermed kjøpekraften fremover. Samtidig rapporteres det om økt etterspørsel etter produkter som kan lagres, slik som tørrfisk og klippfisk, sier Pettersen.

Storbritannia: Økning i retail, mens Fish & Chips stenger ned

– Vi har så langt ikke fått tilbakemeldinger om utfordringer i logistikken inn til Storbritannia eller nedgang i eksporten. I dagligvarehandelen hvor størstedelen av den norske fisken selges, ser vi at sjømat har forsvunnet raskt fra butikkhyllene og produsentene lokalt melder at de har hatt en betydelig økning i salget, men at de sliter med å holde tritt med den økte etterspørselen. Spesielt er torsk, hyse og laks utplukket, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Storbritannia Hans Frode Kielland Asmyhr.

– Fish & Chips-bransjen er nå i ferd med å stenge ned etter at nye strenge tiltak ble innført mandag denne uken. Også importører og distributører inn til denne bransjen stenger nå ned på grunn av manglende kundegrunnlag. Dette vil få konsekvenser for eksporten til Fish & Chips markdet. Restaurantmarkedet er nå også helt nedstengt, noe som får konsekvenser for norsk laks og norsk fersk hvitfisk, sier Asmyhr.

– Gitt situasjonen forventer vi en betydelig økning i matlevering til hjemmet, sier Asmyhr.

Tyskland: Restaurantsegmentet er stengt ned og noen forsinkelser i vareflyten

– Tyskland innførte skjerpede tiltak fra mandag denne uken med omfattende “kontaktforbud”, maks to personer som kan gå sammen utendørs, med unntak av familier. Restaurantmarkedet er stengt ned, mens take away er åpent. Det er innført restriksjoner i dagligvarehandelen knyttet til både antall som handler samtidig og maks antall produkter for å unngå hamstring, sier Sjømatrådets fiskeriutsending Gitte Hannemann Mollan.

– Det kan se ut til at det foreløpig går tilnærmet som normalt både for fryst og fersk fisk i det tyske markedet. Mye av fersk laks selges som ferdigpakkende produkter, sier Mollan.

– Forrige uke ble det rapportert om lange køer via Polen til Tyskland som medførte noen forsinkelser i vareflyten. EU kommisjonen har denne uken foreslått retningslinjer for å redusere deklareringstid for grensepassering, sier Mollan.

Sør-Korea: Restaurantsegmentet er hardt rammet og onlinesalget øker

Norsk sjømat har en sterk posisjon i Sør-Korea og markedet var i 2019 det nest største laksemarkedet i Asia, det største enkeltmarkedet for levende kongekrabbe og nest største konsum-marked for norsk høstmakrell. Korea er et godt utviklet samfunn teknologisk sett, og bruken av onlineløsninger er utbredt.

– For laks og makrell ser vi en endring i markedet hvor dagligvarehandelen tar en langt større del av salget. Restaurantsegmentet (horeca) er hardt rammet i Korea og for norsk laks er horeca tradisjonelt den viktigste kanalen, men vi ser at etterspørselen av laks for hjemmekonsum er økende. I løpet av de første månedene av 2020 så vi en sterk økning av nettsalg av ferske lakseprodukter og fryst makrell, sier Gunvar Lenhard Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea.

– Deestørste dagligvarekjedene rapporterer at salget av ferske matvarer online har alt fra doblet seg til firedoblet seg sammenliknet med samme periode i fjor. Fokus på helse og sunne matvarer gjør at norsk sjømat selger godt og øker, både i fysiske butikker og på nett, sier Wie.

– De største utfordringene er knyttet til logistikken inn til markedet da etterspørselen fra dagligvarehandelen er høy. Logistikksituasjonen for Korea ble mandag debattert i koreansk media hvor norsk laks ble fremhevet som en etterspurt vare, sier Wie.

Japan: Luksusvarer selges på tilbud og slutt med “rullebåndsushi”

– Japan iverksatte tidlig mange tiltak for å forhindre spredning. Myndighetene besluttet denne uken å utsette OL til neste år. Dette får konsekvenser for aktiviteter generelt. Japanske konsumenter har redusert antall restaurantmåltid og økt dagligvarekjøp. Det er en økning i mathandel på nett og aktørene har ikke kapasitet til å besvare etterspørselen som normalt, sier Gunvar Lenhard Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea.

– Handelen rapporterer også om at luksusvarer fås kjøpt på tilbud, som for eksempel kobe-kjøtt som normalt ville vært solgt til restaurantmarkedet. Flere aktører prøver å tilpasse seg situasjonen på best mulig måte. En av de største kjedene med "rullebånd-sushi", har sluttet å selge sushi på rullebånd og har introdusert paneler som må brukes ved bestilling, sier Wie.

– Det rapporteres om at sjømatsalget opprettholdes i handelen og at videreforedlet og konsumentforpakket sjømat selger spesielt godt. Eksempelvis videreforedlet makrell og fryste produkter, godt representert med norsk makrell. Salget av fersk sjømat er stabilt, men myndighetenes anmodninger om å unngå smaksdemoer og utildekte råvarer gjør at flere av Sjømatrådets aktiviteter er utsatt, sier Wie.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca