– Den norske makrellen er dessverre i ferd med å bli altfor dyr, sier Yukiko Asai hos Seafood Import Group, Kohyo, som er bekymret for norske makrellpriser.

Foto: Norges sjømatråd

Den norske makrellen er for dyr!

Den japanske makrellimportøren er klar i sin tale. – Vi kan egentlig ikke leve uten norsk makrell, men nå er den for dyr for oss.

Publisert onsdag 19. juni 2024 - 14:07

Over halvparten av all makrell som fiskes i Norge går til Japan. Det betyr at japanerne er de som spiser mest norsk makrell i hele verden. Men fremover kan det bli mindre norsk makrell på japanske tallerkener.

Det er fordi EU og Storbritannia har fått bedre handelsavtaler med Japan enn det Norge har. Dermed blir den norske makrellen dyrere for japanerne.

Gjør det vanskelig

– Det gjør det vanskelig for oss, sier Yukiko Asai hos den japanske sjømatimportøren Kohyo.

Kohyo importerer sjømat fra mange land i verden, og norsk makrell er blant de viktigste importvarene. Asai forteller at kundene spesifikt etterspør den norske makrellen på grunn av den høye kvaliteten, men at trenden er i ferd med å snu.

– Vi elsker den norske makrellen, men det merkes at den har blitt dyrere. For oss, og for kundene våre, er det til syvende og sist prisen som teller, sier hun.

De dårlige handelsbetingelsene skaper nå uro i den norske makrellnæringen: Norge kan bli akterutseilt i sitt viktigste makrellmarked.

Norsk makrell i Japan

Nesten 6 av 10 japanere sier de spiser makrell minst 2-3 ganger i måneden, ifølge Sjømatrådets forbrukerundersøkelser. Det er nok å ta seg en tur på et supermarked, en restaurant eller en 7-Eleven-butikk for å forstå hvor populær makrellen er blant folk i det østasiatiske landet. Makrellen brukes i sushi, på grillen, til lunsj og til middag, og finnes i utallige varianter som marinert, filet, hel, eller ferdigretter. I storkiosker har makrellen blitt japanernes sunne svar på pølse i brød, og selges som ferdig grillet til folk i farta.

Litt over halvparten av makrellen er norsk. I fjor utgjorde direkteeksporten til Japan om lag 63 000 tonn til en verdi av nærmere 1, 4 milliarder kroner. I tillegg kommer store mengder norsk makrell inn i landet via såkalte prosesseringsland som bearbeider fisken før den sendes videre. Totalt spiste japanerne rundt 132 000 tonn makrell med norsk opprinnelse i 2023.

– Det har tatt flere tiår for å opparbeide den gode markedsposisjonen og det gode omdømmet til den norske makrellen, sier Johan Kvalheim, som er Sjømatrådets utsending i Japan.

Nå frykter også han konsekvensene av at Norge har fått dårlige handelsbetingelser enn sine konkurrenter.

Handelsavtaler

Nylig inngikk EU og Storbritannia en handelsavtale med Japan. Den innebærer at tollsatsene på makrell skal trappes ned til null innen 2033. Nedtrappingen har allerede begynt. For fryst hel makrell er satsen nå på 3,9 prosent, mens fryste fileter ikke har toll i det hele tatt.

Norge har ingen liknende avtale. Norsk fryst makrell har en tollsats på 7 prosent, og for den fryste fileten er satsen 10 prosent.

– Hvis vi ikke får til en avtale på lik linje med våre konkurrenter, må vi kanskje se oss om etter nye makrellmarkeder, sier Johan Kvalheim.

Velger bort Norge Det har Jan Otto Hoddevik i Global Fish allerede begynt å gjøre. For Global Fish har Japan alltid vært et viktig marked, men nå merker de at japanske kunder stadig oftere tar turen til Skottland og øker makrellimporten sin derfra.

– Derfor har vi snudd oss litt rundt etter flere steder å selge makrellen, forteller han i pressemeldingen.

I perioder over flere år har Norge i forsøkt å forhandle seg frem til bedre toll-betingelser med Japan, gjennom en økonomisk partnerskapsavtale (ØPA), uten hell. Nå er Hoddevik glad for at norske myndigheter har trappet opp innsatsen. For et halvt år siden besøkte statsminister Jonas Gahr Støre Japan. Da inngikk de to landene en felles erklæring om samarbeid på flere områder, deriblant dialog om handel på sjømatområdet. Nylig tok også fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, turen til Japan.

Stor innsats for makrellen

Det jobbes fra flere hold for at Norge skal få samme handelsvilkår som konkurrentene. Samtidig med fiskeri- og havministeren besøk, var også en stor delegasjon fra norsk næring (Sjømat Norge, Fiskebåt, Fiskarlaget og Biomarint Forum) i Japan. Sammen med Den norske ambassaden i Tokyo og Sjømatrådet, hadde de ulike aktørene en rekke møter med japanske myndigheter og fiskerinæring/-organisasjoner. I tillegg var det politiske møter på ministernivå.

– Det har vært utrolig interessant. Vi har møtt mange ulike aktører innenfor sjømatnæringen og det maritime. Vi har hatt møte med ministere, og vi har vært spesielt opptatt av å argumentere for at vi trenger like konkurransevilkår som andre land, forteller Marianne Sivertsen Næss.