Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Kronikk/debatt: Den typiske kinesiske turisten

Den typiske kinesiske turist: Ung, tech-savvy og sulten på unike opplevelser. Dette beskriver selvsagt ikke alle kinesiske turister, men den beskriver en trend i kraftig økning. Og det er nettopp det som er viktig!

Publisert
Petter Faksvaag har skrevet denne kronikken. (Foto: Privat)
Petter Faksvaag har skrevet denne kronikken. (Foto: Privat)

Denne kronikken er skrevet av Petter Faksvaag. Kronikken tar utgangspunkt i intervjuet med Kjersti Walaas i Verdibørsen 18. april.

Intervjuet i NRKs Verdibørsen 18. april skulle omhandle den stereotypiske kinesiske turist. Faglig studieleder for reiselivsledelse og opplevelsesutvikling ved Høyskolen Kristiania, Kjersti Ruud Walaas omtale av både kinesiske turister og kinesere som folkegruppe var ikke bare urimelig, det er en svært lite konstruktivt tilnærming fra en som underviser fremtidige aktører i turistnæringen.

Dette innlegget vil forsøke å vise hvordan kinesisk teknologi er avgjørende for å forme den kinesiske turiststrømmen og løse problemet med masseturismen.

Kinesisk turisme som masteroppgave

La oss si at Walaas kun pratet om den stereotypiske kinesiske turist og ikke kinesere generelt: Disse forsyner seg grådig, de slafser, søler og raper, forstår ikke køkultur, tar mye plass, er dårlig forberedt, hører ikke etter (dette er angivelig et kulturelt trekk ved kineserne), de vet best, krever bedre service enn andre får og de er drevet av kollektivisme.

Det er ikke sånn at jeg ikke kjenner igjen trekkene ved denne stereotypien. Jeg har jobbet og studert i Kina i over seks år, og kinesisk turisme var temaet for min masteroppgave.

Flere av disse trekkene har jeg selv opplevd og revet meg i håret over. Men dét gjør da veldig mange kinesere også!

I den påfølgende debatten kommenterer Eli Skogerbø (institutt for medier og kommunikasjon ved UiO) Walaas generalisering: «De ligner jo mye mer på masseturister disse her … man kunne jo ta sånne nordmenn på tur til Syden ... Det er jo masse klager på alle mulige slags folkegrupper som oppfører seg dårlig når de er på tur mange sammen». Ja, er det ikke slik da? Klassisk masseturisme … med kinesiske særtrekk.

Bare 30 prosent på helorganisert reise

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

De store helorganiserte turistgruppene er nok de mest synlige, men disse gir ikke et fullstendig bilde av kinesisk utenlandsturisme. I 2017 var 75 % av kinesere på tur i Europa under 50 og mere enn 70 % med utdannelse utover videregående skole.

I følge China Outbound Tourism Research Institute består kinesisk utenlandsturisme av omtrent 40% individuelt arrangerte reiser og 40 % delvis arrangerte, eller tilpassede reiser. De helorganiserte gruppene utgjør altså bare 20 %.

Etterspørsel etter spesialtilpassede reiser

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Kinesernes etterspørsel etter unikt tilpassede turistreiser økte med 130 % fra 2016 til 2017. I følge Roger Xiu, daglig leder for destinasjonsmarkedsføring i Ctrip (Kinas største nettbaserte reisebyrå med 300 millioner registrerte brukere), ønsker flere og flere kinesiske turister høy kvalitet på produktene, roligere tempo, tema-baserte produkter, nisjeprodukter og lokale kultur- og matopplevelser.

Ifølge Walaas ønsker kinesere å gjøre det samme som alle de andre kineserne gjør. Da er det ironisk at det de fleste kinesiske turister ønsker å gjøre, er det alle de andre ikke gjør.

Hvordan former vi turiststrømmen fra Kina?

Kineserne bruker i stor grad sine egne digitale plattformer og veldig mye skjer på mobile enheter. 70 % av handelsvolumet til Ctrip kommer fra mobile enheter og mer enn halvparten av alle bestillinger skjer på mobilappen. Ctrip og alle de andre nettbaserte reisebyråene har lagt til rette for at utenlandske destinasjoner kan markedsføre seg selv på deres plattformer og slik nå spesifikke turist-segmenter. Dette har resultert i selskaper som Oslo-baserte GoDigitalChina som legger til rette for norske aktører som ønsker å markedsføre seg på kinesiske digitale plattformer, på kinesisk.

Utelukket fra Kina

Facebook, Twitter, Instagram, Google. Hele gjengen er utelukket fra Kina. Det har resultert i kinesiske versjoner som ligner på originalene. Det er så klart en del som skurrer ved det, men det er også til fordel for oss som ønsker å bruke disse flatene. Et eksempel er produksjonsselskapet Overdrive Oslo og deres Kina-satsing.

I og med at det sosiale mediet Sina Weibo både har lignende oppsett og funksjoner som Instagram, kan ansvarlig for sosiale medier i selskapet drive Sina Weibo parallelt med Instagram uten at det tar opp for mye ekstra tid og krefter.

Kinesiske sosiale medier

Kinesiske sosiale medier er også et bra verktøy for å komme i kontakt med potensielle kunder og informere om produkter og lokale forhold. Ved at vi selv begynner å ta disse i bruk vil vi kunne unngå desinformasjon fra tur-operatører, og misnøye blant de reisende som kommer hit.

Da jeg gjorde mitt feltarbeid ved Tromsø Villmarkssenter oppdaget jeg at det var flere kinesiske turister som følte at de ikke fikk det de hadde betalt for. Det viste seg at et kinesisk reisebyrå solgte produktet til Tromsø Villmarksenter på sine egne sider med påslag. Det meste av informasjonen om produktet var den samme som på Tromsø Villmarkssenters hjemmesider, men det kinesiske reisebyrået hadde tatt seg den frihet å gjøre aktiviteten litt lenger, med litt flere tilbud inkludert.

Fellestrekk

Jeg mener at vi ikke trenger å henge oss for mye opp i konfusianisme, kollektivisme, kommunisme og utdaterte kulturelle trekk. Kinesiske turister har blitt en sammensatt gruppe, men det mange av dem har til felles er at de vil oppleve oss, vår kultur og vår natur.

Flere og flere ønsker unike dybdeopplevelser og de er villig til å betale for det! Jobber vi videre med bl.a. å møte kineserne på deres digitale hjemmebane har vi et godt utgangspunkt for både å tiltrekke oss spesifikke turistsegmenter og spre turistene utover landet.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her