Whisky fra Myken på tur til Cognac

Om noen år får vi vite om eksperimentet ble vellykket. Noe sier oss at sjansene er rimelig gode.

Norsk portal inn i fransk brennevinskultur

Bache-Gabrielsen har laget cognac i over hundre år. Firmaet er en norsk portal inn i fransk brennevinskultur. Thomas Bache-Gabrielsen fra Holmestrand var en eventyrer som ikke hadde til hensikt å sitte med hendene i fanget og vente og se hva livet hadde å by på. Han ville selv ta kommandoen.

Resultatet er velkjent: Ved forrige århundreskifte ble han en produsent av høykvalitets cognac som fikk et stort publikum verden over og spesielt i Norge. Ingen andre produsenter av cognac har solgt så mye av dette brennevinet her til lands.

Tenker nytt

Men noen mennesker vil alltid søke nye utfordringer. Hervé Bache-Gabrielsen er en av dem. Siden han tok over familiebedriften i 2011 etter sin far Christian, har han stadig tenkt i nye baner, og hans siste prosjekt er – av alle ting – whisky.

Nå kan man kanskje mene at dette lyder en smule forvirrende, men den tanken slipper man fort når man begynner å se nærmere på saken. Whisky og cognac er to av verdens mest berømte og komplekse brennevin.

Tradisjonene er formidable i begge leire, men hva skjer dersom man forsøker å lage en drikk som fusjonerer det beste fra begge familier?

I Nordland

Myken er et malerisk fiskevær med 14 fastboende innbyggere som ligger i Rødøy kommune på 66 grader nord, tre mil utenfor Helgelandskysten.

Bølgene sveiper inn fra Norskehavet 365 dager i året. Her vokser ingenting annet enn de aller mest værharde vekstene. Gress, torv, mose, lav og kortstilkede blomster som klorer seg fast til klippene som best de kan. Men her ute i det åpne havet har noen idérike mennesker slått seg ned. Roar Larsen og Jan Hellstrøm (ja, Eyvinds bror, red,anm.) med koner og venner kom for noen år siden til Myken og ble bergtatt av den storslagne naturen på stedet. De fikk en vill idé om å etablere et destilleri – verdens nordligste – og lager i dag både whisky og gin som har fått en strålende mottakelse i markedet.

Likheter med Skottland

Kvaliteten på et brennevin er helt avhengig av førsteklasses råvarer. Uten at denne forutsetningen er oppfylt, kan man glemme alle ambisjoner om å lage noe det virkelig svinger av.

Whiskyen fra Myken lages på avsaltet sjøvann og tar opp i seg smakene fra dette. Man sier jo at virkelig fersk sjømat først og fremst skal dufte av hav. Så kan man spørre seg – hva smaker egentlig sjøvann? Er dette noe å trakte etter? Hele verden vet at svaret på dette spørsmålet er ja, og slik også med havvannet som brukes til å framstille whisky her ute. Aromaene er ikke påtrengende, men disse florlette nyansene tilfører sluttproduktet en unik karakter.

I tillegg til det avsaltede sjøvannet er klimaet avgjørende. Noen av verdens fineste whiskyer produseres i værharde deler av Skottland, og klimaet på Myken har mange fellesnevnere med stedene der de skotske destilleriene holder hus. Det er forblåst, sjøsprøyten driver i luften, temperaturen er aldri høy men heller aldri veldig lav, og luftfuktigheten er høy. Alt dette er med på å forme smaksutviklingen på de destillatene som blir lagret her.

Hervé Bache-Gabrielsen ble for et par år siden tipset om destilleriet på Myken, og i fjor sommer reiste han opp og ut til øya for å se på landskapet, treffe menneskene og smake på destillatene.

Han ble så begeistret at han kjøpte 1000 liter ferske destillater og la en plan: Hva vil skje dersom vi legger dette råstoffet på gamle franske cognacfat, frakter dem til Cognac og lar dem utvikle seg i våre egne kjellere der nede? Av og til er det bare en liten tanke som skal til for å utløse et skred.

På vei til Cognac

Så nå er de første tre fatene klare til å bli fraktet med båt til Bergen og videre derfra med trailer til de dype kjellerne i Cognac, som ligger i hjertet av Europa på den 45. breddegrad, mer enn 20 breddegarder lenger sør enn Myken.

Selvsagt kunne man ha lempet fatene om bord i en moderne lastebåt og satt kursen sydover, men hvorfor ikke gjøre litt stas på ferden? Det er tross alt snakk om en sann nyvinning i brennevinsverdenen, og Christian Bache-Gabrielsen, den nå 75 år gamle pensjonisten som var Baches direktør fra 1968 til 2011, blir med på reisen med den norske seilskuta Statsraad Lehmkuhl, et av Norges flotteste skip uansett kategori og sjanger. En tremastet stålbark fra 1914 mot en spektakulær kulisse av norsk kyst. Den gamle fembøringen Rappstein og kvalskuta «Nybræna» ankom Myken tidligere denne uken, og tønnene ble fraktet til Træna med dem. Her ligger Statsraad Lehmkuhl i forbindelse med Trænafestivalen. Fatene lastes om bord i Lehmkuhl og får selskap av Christian Bache-Gabrielsen, for anledningen titulert som oppsynsmann og spritvokter.

«Whiskyruta minutt for minutt»

Ferden går sørover mot Trøndelag, forbi Hitra og Frøya, videre til Møre og Romsdal, hvor landskapet igjen viser pigger og hever seg mot himmelen, forbi Nordfjord, Ytre Sogn og ned til Hordaland og Bergen, hvor planlagt ankomst er torsdag morgen 12. juli. Det ene utsynet mer storslagent enn det andre. Kan en sjøreise bli mektigere enn som så? Vi snakker whiskyruta minutt for minutt.

I Bergen lastes fatene om på bil og kjøres til Cognac, hvor godsakene legges i kjelleren og får trekke til seg smak fra eikefatene som tidligere har huset høykvalitets cognac. Hva slags aromaer vil utvikle seg i denne prosessen? Vanskelig å spå, men fullt mulig å glede seg til. Om tre-fire år vil kjellermester Jean-Philippe Bergier, den virtuose nesegreven som har hatt denne jobben hos Bache siden 1989, smake på varene. Dersom alt går etter planen, vil rundt 1500 flasker tappes og sendes ut på markedet. Man trenger ikke være synsk for å spå at det vil bli rift om disse. Det er bare å legge seg i kø.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her