Hva med besøksbidrag?

Tirsdag 19. november klokka 11 presenterer næringsminister Cecilie Myrseth regjeringens høringsutkast til besøksbidrag.

– Etter tre års ørkenvandring er jeg ikke påtrengende optimist, men vi er selvsagt lutter øre, sier PR-strateg og reiselivsrådgiver Bjørn B Jacobsen, som har utviklet konseptet «BesøksBidrag Beitostølen».

– Det er over tre år siden regjeringen beskrev besøksbidrag i Hurdalsplattformen med ordlyden: «Det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter…». Siden den gang har det ikke vært mye utvikling. Informasjonen fra næringsdepartementet (NFD) har også vært nærmest fraværende. Jeg har deltatt på to møter disse tre årene, med to ulike statssekretærer i NFD, som begge er sluttet. Det er det hele, sier Jacobsen.

Snakkes i festtaler

– Prosessen bekrefter atter en gang at reiseliv ikke er en særlig prioritert industri. Ikke av noen norsk regjering opp gjennom, heller ikke Støre-regjeringen. 182 900 direkte sysselsatte (SSB 2019). 130 milliarder i verdiskapning (2019). Dette er altså næringen som i motsetning til landbruk og fiskeri, ikke har så mye som en egen dedikert statssekretær. Hvor mange sysselsetter landbruk og fiskeri, begge med egne departementer og embetsverk? «You do the math», som det heter på godt norsk, sier Jacobsen, og fortsetter:

– Det snakkes mye i festtaler. Når vi har etterlyser handling rundt besøksbidrag-satsingen, får vi regjerings-kommentarer som daværende statssekretær Anne Marit Bjørnflaten sa i svar til meg i en pressekommentar 6. oktober i fjor: «Regjeringen jobber på spreng med å sette i gang pilotprosjekter for besøksbidrag. Vi har mottatt forslag fra Beitostølen, Lofoten, Nordkapp og verdensarvfjordene». Bjørnflaten forsikret om at «arbeidet har høy prioritet og vi sikter på å få ordningen klar i løpet av året». Året var altså fjoråret 2023.

Utmattende høringsforslag

– Jobber man på spreng i tre år, burde næringsministeren presentert konkrete nasjonale piloter på tirsdag, ikke et utmattende høringsforslag. Utvalg, utredninger og høringsutkast, er ikke minst én av årsakene til at regjeringen, SP og AP sliter. De har gjort det til en egen idrett å spille ballen fram og tilbake, og gjerne tilbake til keeper, i stedet for å servere forløsende pasninger som ender med scoring.

Regjeringen kjøper seg tid

– Regjeringen fikk konkrete konsepter fra blant andre Lofoten og Beitostølen for tre år siden, så i stedet for fortsatt ørkenvandring med høringsrunder og behandling av høringsinnspill, ville det vært mer effektivt å gjøre det en pilot er ment for, nemlig teste ulike løsninger for å se hva som fungerer.

-Slik kjøper regjeringen seg tid når de egentlig ikke har noe substansielt å komme med. Nasjonale piloter vil kreve statlig finansiering på millionbeløp. Når dette ikke var nevnt verken i forrige eller i årets i statsbudsjett for 2025, betyr det at piloter neppe ser dagens lys før i 2026. Da har vi plutselig ny regjering, skal vi tro dagens målinger, som ikke levner Støre&co mange sjanser.

– Hva skjer ved regjeringsskifte?

– Ved et regjeringsskifte er det betryggende at det er flertall for besøksbidrag i Stortinget, ja i alle fall pr i dag. FrP er imidlertid et usikkert kort. Med et mulig sterkt FrP i en eventuell borgerlig regjering, og et like mulig ras for AP og SP, får vi en helt ny konstellasjon, ikke bare i regjering, men også i Stortinget. Likevel; Høyre, Venstre og KrF er positive til besøksbidrag, i alle fall pr i dag, så gjenstår det å se hva som skjer.

Stoltenberg og Giske bevilget mest

– Både Jan Christian Vestre og Cecilie Myrseth har snakket i store bokstaver om hvor viktig reiselivsindustrien er. Så bevilger de beskjedne 10 millioner ekstra for Innovasjon Norges (IN) internasjonale markedsføring. Et beløp som spises opp av økte kostnader og svak krone. INs 2025-budsjett runder så vidt 200 millioner, mens det på sitt beste ble bevilget 283 millioner til IN i 2012. Da var Trond Giske næringsminister i Stoltenberg-regjeringen, som hadde reiseliv som én av fem stolper i Soria Moria-erklæringen.

– Så er det viktig å understreke at besøksbidrag ikke er en skatt, som noen hevder. Dette er alle turisters lille bidrag for å kunne nyte godt av Norges storslåtte fellesgoder. Undersøkelser bekrefter at turister er positive til dette, og noe man er vant til i store deler av verden i årevis.

Ulike utfordringer

– Utfordringene Lofoten, verdensarvfjordene og Beitostølen har, er ulike. Mens Lofoten og destinasjoner som Geiranger sliter med høyere turisttrykk enn det destinasjonene er skodd for i de mest intense sommermånedene, med mangel toalett-fasiliteter og den salgs, har Beitostølen helt andre utfordringer, sier Jacobsen.

– Disse er finansiering av rundt fem millioner kroner årlig for produksjon av snø, lagring av snø over sommeren, kjøring av et omfattende løypenett, nye tur- og sykkelstier, vedlikehold av eksisterende stier, alle disse fellesgodetiltakene som kommer folk flest til gode, men som pr i dag finansieres av lokal næring og kommune.

Nasjonale piloter viktig

– Derfor er ulike nasjonale piloter viktig, også fordi utfordringene for destinasjonene med store fellesgode-utfordringer er ulike. Så får vi se om statsråden har forstått de sterke tilbakemeldingene fra næringen, at besøksbidrag ikke skal være et ene og alene eksplisitt tillegg på hotellregningen, understreker Bjørn B Jacobsen.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca