Bjørn B Jacobsen (70), som har skrevet denne saken, er én
av Norges mest erfarne reiselivsstrateger, produsent av events og begivenheter,
og tidligere journalist.
Han kommenterer utviklingen i reiselivet og
besøksindustrien for Horecanytt.no, både her hjemme og internasjonalt.
Trøndersk jubelbrus i et tilnærmet norsk-svensk
mesterskap; hva sitter Trondheim by igjen med etter VM?
Få tilreisende gjester,
svikt i salget av hotellrom, og dermed negativ meromsetning i byen. Hva blir
arven etter VM?
Publikumssuksess, men ingen stor meromsetning
Den norske dominansen trigger ikke akkurat tiden internasjonale publikums- og medieinteressen.Screenshot: Republik
Tragisk nok vil hoppskandalen dessverre bli en del av
arven etter ski-VM i Trondheim. Et fryktelig slag for VM-arrangøren, for
Trondheim og for hele skiverdenen. Hva gjør sponsorene nå? Vil de eksponeres
med et lag som jukser? Hva med den nye Adidas-avtalen, og hvordan blir det i
Holmenkollen til helga?
Men, la oss se nærmere på ski-VM. Hvordan ble det? Joda,
en definitiv arrangements- og publikumsmessig suksess. Ja, til og med hakket
bedre enn VM i Oslo i 2011. Likevel; Trondheim og Oslo deler en felles
virkelighet: Verdiskapningen og den alltid forskutterte meromsetningen for
besøksindustrien og handelsstanden, som alltid «hypes» i forkant, kom ikke.
Heller ikke denne gang.
Med et beleggsnitt snitt på 79 prosent, og enkelt dager
nede i 66 prosent, med veldig mange forhåndsreserverte rom som ikke ble solgt, ga
ikke ski-VM helt den uttellingen hotellbransjen ønsket.
1000 usolgte rom ved VM-start
Så vet vi, at da VM startet, hadde Connections,
Sandefjord-selskapet som hadde oppdraget med å reservere og selge hotellsenger
under VM, fortsatt 1000 usolgte rom, som er veldig mye for en by med rundt 4600
hotellrom.
Så ble noen flere rom solgt etter VM-start, men det ble
likevel rundt 800 tomme forhåndsreserverte hotellrom, bekrefter Connctions-sjef
Marianne Reistveit.
Negativ meromsetning
Adresseavisen presenterte daglige omsetningstall fra
BankAxept under VM. Et strålende initiativ, som viste all kortbruk i byen med
BankAxept-kort, altså ikke utenlandske kredittkort. På denne måten fikk vi
visualisert om VM-arrangementet gav Trondheim by meromsetning eller ikke.
Oppsiktsvekkende nok, uteble ikke bare meromsetningen
under VM-dagene, den ble til og med negativ, altså lavere kortbruk og omsetning
i Trondheim, enn samme periode i fjor. Sist fredag var eksempelvis omsetningen
i byen ned 9,70 prosent i forhold til samme dag i fjor. Omsetningen var negativ
også lørdag, tross jubalong og festligheter. Omsetningstallene for hele VM
endte på minus 2,77 prosent.
Upresise tall
Tallene illustrerer bildet vi ofte hører fra arrangører
av mesterskap og festivaler, når de måler verdiskapningen, basert på antall
solgte billetter, og så glemmer de hvem som er fastboende og hvem som er
tilreisende.
Eier og daglig leder av Connections, Marianne Reistveit, og hennes prosjektleder for hotellbookingen i ski-VM, Linda Vavik, i VM-anlegget i Granåsen.Foto: Privat
Ski-VM ble i aller høyeste grad et trøndersk mesterskap på
tribunene, med et publikum som sov hjemme, spiste hjemme, og konsumerte som de
ellers ville gjort. Da uteblir naturlig nok meromsetningen.
Dårlig internasjonalt salg av hotellrom
Da VM startet meldte Connections om langt svakere tall
enn forventet, og dårlig internasjonalt salg. Kun noen få svensker hadde booket
hotell, sa eier og daglig leder av Connections, Marianne Reistveit like etter
VM-start.
Connections hadde reservert 24 av byens hoteller. Kun seks
av disse var fullbooket da VM startet. 1000 av byens rundt 4600 hotellrom var
altså ikke solgt.
– Det er Connections som må ta regningen og vi snakker
flere millioner kroner. Grunnen til at vi nå står i denne situasjonen er flere,
blant annet at vi ikke kom ut med salg til publikum tidsnok. Så var det vel
ingen som trodde at hoteller midt i Trondheim sentrum ikke skulle være utsolgt
under VM, sa Marianne Reistveit på VMs første dag.
Se egen rammesak med intervju med Reistveit nederst
Oppblåste estimater
Johannes Høsflot Klæbo overbeviste og vant seks gullmedaljer i ski-VM i Trondheim, men besøksindustrien opplevde ikke samme gullrush, skriver Bjørn B. Jacobsen i denne kommentaren.Foto: NTB/Gorm Kallestad
Ski-VM kostet Trondheim kommune 1,2 milliarder kroner. I
2011 kostet VM Oslo kommune 1,8 milliarder. HSH sa i en pressemelding i forkant
av VM, at mesterskapet ville gi næringslivet en meromsetning tilsvarende 1,45
milliarder, og en «formidabel markedsføringseffekt».
En Menon-rapport i etterkant detroniserte HSHs tall
fullstendig. Meromsetningen for hotell og restaurant ble 234 millioner kroner,
i tillegg til 62 millioner på varehandel og 12 millioner på transport, til
sammen 308 millioner kroner. Det er mer enn 1,1 milliarder kroner mindre enn
HSHs elleville estimat på 1,45 milliarder.
Det er alltid store ord om og rundt mega-events i Norge,
fra arrangører, fra ordførere, fra statsråder og bransjeorganisasjoner. Det
forskutteres gjerne kolossal meromsetning, forsterket posisjon og et omdømme
til himmels for arrangørbyen.
Hva får Trondheim tilbake for milliardkostnadene?
Ski-VM kostet altså en økonomisk presset Trondheim
kommune 1,2 milliarder. Hva får byen tilbake? Det er kardinal-spørsmålet,
alltid: Hva genererer store begivenheter utover øyeblikkets begeistring og
trøndersk jubel? Sannheten er at veldig få arrangørbyer bygger de nødvendige rammene
rundt begivenheten, fordi produksjonene for lengst har sprengt budsjettene.
Likevel snakkes det høylytt om betydningen for byen, om
øket turisme, hva dette betyr for byens attraksjonsnivå og omdømme, gjerne
oppsummert i stereotypiens mor; «sette byen på kartet».
SVT viste
junior-VM i skiskyting
Trondheim er ikke og blir heller ikke en metropol for
vintersport-turisme. Et VM der Norge og Sverige dominerte gullrushet til de
milde grader, skaper heller ikke den store internasjonale medie-eksponeringen.
Da Jonna Sundling gikk inn til Sveriges første gull, viste SVT junior-VM i
skiskyting. Heller ikke kommersielle TV4 viste VM fra Trondheim. I Sverige var
det Viaplay som senket TV-tallene, slik Viaplay langt på vei har herjet med
norske TV-sofaer denne vinteren, med skisport bak betalingsmur.
Vil omverdenen huske Trondheim?
Kan du navnet på de tre seneste ski-VM destinasjonene, og
har disse tre VM-arrangementene utløst din reiselyst, at dit vil du gjerne
reise?
En grei øvelse for alle som elsker å bruke stereotypien
«sette byen på kartet».
For ordens skyld: Seefeld i Østerrike i 2019, Oberstdorf
i Tyskland i 2021, og i Planica i Slovenia i 2023. (I 2027 er det Falun i
Sverige, og i 2029 Lahti i Finland)
Norge snakker, Danmark handler
Stoltenberg2-regjeringen skrev i Stortingsmelding 26 i
2011, basert på erfaringene fra ski-VM i Oslo i 2011:
«I et videre perspektiv vil internasjonale
idrettsarrangementer kunne ha stor betydning for næringsutvikling både lokalt,
regionalt og nasjonalt avhengig av størrelsen på begivenheten».
Siden 2008 har Sport Event Denmark (SED) støttet over 400
internasjonale gjennomførte sportsevents i mer enn 60 danske byer. SED lander
80 prosent av de bud de legger inn på events og konferanser. I Norge snakker vi
mye og handler lite.
Innovasjon Norge fikk regjeringens oppdrag med å ta tak i
den såkalte arrangementsturismen, men vi står likevel altfor mye på stedet
hvil, når vi ser hva de får til i Danmark. Selvfølgelig burde vi hatt et
toneangivende nasjonalt kunnskaps- og kompetanseorgan, som var på banen når
store begivenheter er på dagsorden, enten det er ski-VM eller store
kulturevents. Hvorfor snakker ikke både kulturministeren og næringsministeren
høylytt om denne tematikken? Et ski-VM i Trondheim skal selvfølgelig skape
meromsetning for hele byen!
Rockefansen fyller hotellene i Trondheim
Ski-VM ble først og fremst en manifestering av Trondheim
som en solid arrangørby av store begivenheter.
At store begivenheter trekker folk i Trondheim, i Bergen,
i Oslo eller Göteborg for del, er verken nytt eller oppsiktsvekkende.
Springsteen, Metallica og Robbie Williams står for de største publikumsskarene
i Granåsen. Springsteen trakk 35.000 mennesker i 2016, Robbie Williams 34.500 i
2017, og Metallica spilte for 38.000 i 2018. 2. juli i år spiller Gunns ´N
Roses i Granåsen. Rockefansen fyller hotellene i Trondheim, og skaper sånn
større merverdi for besøksindustrien i Trondheim enn ski-VM.
Trondheim som vertskap for mega-events er derfor den
primære beholdningen etter ski-VM.
Se på Göteborg
Göteborg er ikke bare Nordens største mega-event-by, med
Ullevi som tar 70 000 mennesker. Byen er også ledende innovatør på offensiv
utvikling og satsing på store begivenheter. Konsertene i 2023 på Ullevi, med
flere konsertkvelder med både Metallica, Springsteen og Coldplay, gav byen en
dokumentert meromsetning på 1,3 milliarder SEK. Hele 700 000 publikummere
sørget for fulle hoteller og høy omsetning for hele besøksindustrien. Du får
ikke bedre illustrasjon på hvor viktig store begivenheter er for byer, når det
satses riktig.
Glem ny norsk OL-prosess
Så blir det alltid OL-snakk når vi har store mesterskap i
Norge. En ny norsk OL-søknad er pr i dag er helt urealistisk, ja av mange
grunner. Et IOC og også FIS som lefler med Russland, i tillegg til
OL-prosjekter som fortsatt koster altfor mye, tross IOCs lovnader om
nedskalerte leker, er politisk dødfødt å skulle vurdere i Norge nå, med den
kostnadskarusellen vi har i dag.
Selv om sommer-OL er mye større enn vinterlekene, sier
det sitt om den iboende gigantomanien, når åpningsseremonien for sommer-OL i
Paris alene kostet 1,5 milliarder kroner. Her om dagen kom meldingen om at
lekene i Los Angeles i 2028 hadde sikret seg sponsoravtaler tilsvarende 12
milliarder kroner. Sa noen nedskalerte leker?
NRK best på sport, TV2 best på afterski
Så skal det sies avslutningsvis, at Norges Skiforbund og
FIS skal prise seg lykkelig over at VM ble vist på NRK, verdensmestere på
TV-produksjoner av vintersport.
TV2 tok over de siste to dagene, men var utvilsomt best
på afterski, ja til og med uten splittbilder, der de banket NRK på
kveldsunderholdningen i Trondheim.
Forestillingene på det Reitan-eide Nye Hjorten Teater,
med en stadig mer allsidig, munter og TV-profesjonell Petter Northug jr.,
sammen med Marius Skjælbæk, Helene Olafsen og gjester, var en frisk satsing.
Uansett virkelighet og hoppskandale: Trondheim har all
mulig grunn til å være stolte av VM-arrangementet. Så kan vi håpe, atter en
gang, at vi i Norge blir flinkere til å bruke store begivenheter til å skape
verdier også utenfor arenaene. Når det gjelder den urovekkende labre
internasjonale interessen, er det viktig at VM på ski nordiske grener i årene
framover, blir et reelt VM, og ikke et NM med svenske innslag.
– Vi lander på beina
Det sier Marianne Reistveit, eier og daglig leder av
Connections, i dag.
– Vi lander på beina takket være at vi også hadde
ansvaret for den «obligatoriske» overnattingen, det vil si VM-familien inklusiv
media og sponsorer. Ser vi på publikumstrafikken gir tallene derimot et stort
minus. Vi hadde ledige rom under hele VM-perioden. Været hjalp heller
ikke til med tanke på ekstra besøk. Det tok seg riktignok opp utover
VM-perioden og siste helgen hadde vi få ledige rom. Vi tenker vel også at det
meste av markedsføringen ble myntet på trøndere; «lei ut huset ditt under VM»,
markedsføring av Finn.no og Airbnb gjennom VM-organisasjonen og denne type
forhold.
– Mitt inntrykk er at de etablerte restaurantene og
overnattingsstedene fikk mindre trykk både fordi det ble etablert telt med
bevertning både i Granåsen og i sentrum, samt at mange overnattet privat. I
tillegg har vel skisporten generelt fått mindre fokus på grunn av
TV-rettighetene og det faktum at det er et mesterskap med norsk/svensk
dominans.
– Jeg har dessverre ikke noe eksakt antall usolgte rom,
men tipper det dreier seg om 700-800 rom fordelt på flere hoteller og netter,
sier Connections-eier Marianne Reistveit til Horeca/Horecanytt.no i dag.