Gammel klassiker i ny drakt

Bache Gabrielsens Tre Kors er Norges mestselgende cognac. Årlig selges det over en halv million flasker. Nå kommer 100-årsjubilanten i ny drakt.

Redaksjonen

Publisert 21.09.2016 - 10:00

Gjennom årene har det blitt solgt omkring 15 millioner flasker av tre Kors i Norge. Det tilsvarer 260 millioner glass.

Nå relanseres den med ny flaske. Det er en cognac hvor drueblandingen består av 25 prosent fra områdene Grande Champagne og Petite Champagne, og 75 prosent fra Fins Bois. Den lagres på fat i minst to år.

Brukt som «medisin»

Fra 1905 har cognachuset Bache-Gabrielsen solgt cognac til det norske markedet. En vanlig kvalitetsgradering av cognac for hundre år siden var å merke etikettene med én, to og tre stjerner – jo flere stjerner jo bedre kvalitet.

I 1916 var brennevinsforbud i Norge et faktum. Hva gjorde man da? Jo, man gikk på apoteket. Brennevin på resept var imidlertid lovlig, både for folk og fe, og aldri har vi vel vært sykere – særlig i høytidene. Cognac var kun å få kjøpt til «medisinsk bruk», hvilket den unge og kreative gründeren Thomas Bache-Gabrielsen raskt tok tak i.

Han lanserte en ny serie hvor de tre opprinnelige stjernene på husets VS-cognac ble erstattet med tre sykdomsbekjempende kors, og Bache-Gabrielsens Tre Kors var et faktum, noe det norske folk til de grader har satt pris på. Røde Kors var et verdenskjent symbol på redning og lindring, og hva var vel da mer naturlig enn å friste folk med en cognac merket med tre røde kors? Stilt overfor vanskeligheter blir mennesker kreative. Bache-Gabrielsen Tre Kors var født, året var 1916, så den fyller dermed 100 år i år.

Skrev ut resepter

Det er vel ikke direkte overraskende at legene fikk det travelt med å skrive ut resepter til trengende på cognac.

«Enkelte leger skrev ut nesten 50 000 resepter i året. Også andre sprittyper ble vurdert som helsebringende, men det var især cognac som ble regnet som vidundermidlet. Og det kan man jo forstå. Et moderat forbruk av cognac medfører vel ikke annet enn lutter glede, og selv om alkoholforbruket i Norge økte sterkt i årene før forbudstiden, var jo det store flertallet tross alt nokså beskjedne forbrukere», heter det i en pressemelding