Salgssjef i Just Eat i Norge, Odd Stian Gullhav, har skrevet denne kommentaren. (Foto: Just Eat)
Salgssjef i Just Eat i Norge, Odd Stian Gullhav, har skrevet denne kommentaren. (Foto: Just Eat)

Slik vokser serveringsnæringen

Våren og sommeren 2020 ble et vendepunkt for mange norske serveringssteder. Nye forbrukervaner har gitt skarp vekst i et marked flere i næringen utforsker for første gang.

Publisert

Denne kommentaren er skrevet av salgssjef i Just Eat i Norge, Odd Stian Gullhav.

I en utredning om den norske serveringsnæringen fra 2014, heter det at «husholdningenes hverdagskjøp utgjorde hele 69 prosent av det norske serveringsmarkedet i 2009». Utredningen, som ble bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet, konstaterte at denne kundegruppen spiser i nærheten av bostedet. Sagt på en annen måte: Serveringsstedenes fremste konkurrent er matlaging i hjemmet.

Analysen har rukket å bli gammel. I årene som har gått siden 2009, har mange aktører etablert digitale bestillings- og hjemkjøringstjenester i Norge. Digitaliseringen av restaurantopplevelsen har bidratt sterkt til økt tilgjengeliggjøring av serveringsstedenes tilbud, og gitt nye spilleregler og ny konkurranse i markedet.

Nå møter forbrukernes egen matlaging skarp konkurranse fra et blomstrende marked: Takeaway og hjemkjøring av mat fra serveringsteder landet over.

Unike data

Det er i dag langt over 700 norske restauranter og gatekjøkken som benytter bestillingsplattformen til Just Eat. Dataene fra plattformen gir oss unik innsikt i forbrukeradferden, og fungerer som et kikkhull ut i markedet. Dette kikkhullet avslører hvordan nordmenns vaner har endret seg på rekordtid.

Våre tall viser at 2020 så langt er et rekordår. Veksten startet allerede i vinter, lenge før Norge gikk i krisemodus, men har tiltatt etter at nedstengingen av landet var et faktum. Da «hele landet» ble tvunget over på hjemmekontor, så vi en spontan endring i lunsjvanene.

Resultatet er at Just Eat konstaterer den skarpeste økningen selskapet har opplevd her til lands siden etableringen for over ti år siden. Gladmeldingene har avløst hverandre etter hvert som serveringsteder over hele landet har kunnet vise til nye rekorder i antallet takeaway-bestillinger.

For restaurantene har dette vært en livline. Flere av våre kunder forteller oss at de ikke hadde kunnet overleve, hadde det ikke vært for oppblomstringen i takeawaymarkedet. Samtidig som et marked, servering i lokalene, kollapset på dagen, oppstod et nytt marked like raskt.

Inngår i planene

Hvilke erfaringer kan vi trekke etter et ekstraordinært halvår for bransjen?

Vi konstaterer at tilpasningsdyktighet har vært selve nøkkelen i møtet med koronakrisen. Serveringssteder som ikke hadde et bestillingstilbud på nettet eller i en app før myndighetene innførte sine strenge tiltak, men som kjapt snudde seg rundt og etablerte dette i kombinasjon med takeaway da det smalt, har skaffet seg et nytt bein å stå på.

For noen av dem har dette gjort det mulig å videreføre driften. For andre har suksessen gjort at de har fått øynene opp for et ukjent marked med uante muligheter: Det som først ble definert som et hjelpetiltak, har i løpet av et halvt år blitt en permanent del av tilbudet og fått en prominent plass i bedriftens framtidsplaner – selv om servering i egne lokaler heldigvis er på plass igjen.

Hva har vi i vente?

Det er ingen forunt å vite hvordan Norge ser ut om seks måneder. Men selv om både ytre omstendigheter og kundeadferd kan være vanskelig å forutse, slutter ikke folk å spise.

Just Eat ser at kundene, i en periode hvor nordmenn har vært tvunget til å oppholde seg hjemme, bestiller mer mat enn noen gang tidligere. Dette selv om «matlaging i hjemmet» altså er serveringsstedenes største konkurrent. Det er trygt å fastslå at etterspørselen er langt mer forutsigbar enn kundeoppførselen.

Mens vi alle lengter etter en slutt på pandemien, fortsetter verden å gå fremover. Ny innovasjon, for eksempel i form av droner som leverer maten rett hjem til kundene, er under utvikling.

Serveringssteder som definerer tilpasningsdyktighet som et suksesskriterium, og som forstår at faget og bransjen er under utvikling også når det gjelder tjenesteutvikling og leveranser, vil oppleve blomstrende forretninger også i fremtiden.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca