Er du også lei av matpakkepresset?

Denne saken er skrevet av Kristine Aasheim. Hun er administrerende direktør i Kavli Norge og har 19 års fartstid i matvarebransjen innen marked og innovasjon. Underveis har hun plukket opp masse matfaglige tips fra gode kolleger. Aasheim er gift og mor til to barn på 11 og 15 år.

Jeg husker godt min første matboks, en Rød Tupperware med svarte klemmer på siden. Den inneholdt vanligvis to grove brødskiver med ost, leverpostei eller Trønderfår. Skivene måtte ligge oppå hverandre med pålegget i midten. Jeg hadde – som barn flest – også strenge krav til skorpen på brødskiven. Da mamma laget matpakken var det alltid frukt med, mens pappa hadde en tendens til å glemme det. Det var få overraskelsesmomenter, men jeg likte det slik. En forutsigbar og god matpakke.

Er presset for stort?

Matpakken er en særnorsk tradisjon som de fleste av oss har mange minner knyttet til, men hvordan ser egentlig dagens matpakkelandskap ut?

For enkelte er matpakkesmøringen en arena hvor de kan briljere, andre forbinder matpakkesmøring med stress, tidspress, mangel på variasjon og misfornøyde barn. Halvspiste matpakker som kastes etter endt skoledag. Mye dårlig samvittighet. Hvorfor har det blitt slik?

Dagens matpakke er mer avansert enn mine to grovbrødskiver med ost og leverpostei. Det er større press på kreativitet, og maten skal ikke bare være akseptert av både skolen, andre foreldre og eksperter, den bør også være nydelig innpakket og inneholde flere varierte småretter og ingredienser i ulike kamre i matboksen. Det skal rett og slett være fancy og ultrasunt. Er alt dette nødvendig?

Sannheten er at vi bombarderes med motstridende «ekspertråd» og bloggtips om dietter og kosthold. «Enkle grep» snakkes det ofte om. Klart dette overføres til skolematpakken, og som mamma eller pappa kjenner man presset. Får han nok mat, sunn mat, god mat, pen nok mat med på skolen?

Lite har forandret seg

Jeg kjenner at jeg som mor er lei av jaget. For meg er myndighetenes kostholdsråd og det vi lærte i heimkunnskapen fortsatt førende for hva som er et variert, sunt og godt kosthold. Kostholdssirkelen fra ungdomsskolen på 90-tallet er prentet på netthinnen.

Jeg jobber med mat og ernæring i hverdagen, og kan fortelle at det ikke er mye som har forandret seg siden den gang. Vi har fortsatt fokus på at barna våre får i seg en kombinasjon av fiber, protein, kalsium, vitaminer og mineraler – viktige næringsstoffer for små, aktive kropper og en hjerne i utvikling. Disse næringsstoffene finnes i “vanlig” mat, som ost, melk, kjøttpålegg, frukt og grønt. Enkelt og greit.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. På samme måte er mottoet «vanlig mat er bra nok» helt strålende for å ta hverdagen tilbake og roe ned matpresset og hysteriet. Barna behøver ikke stjerneformede frukter og fire forskjellige matretter i matboksen hver dag.

Minn deg selv på at skolematpakken utgjør fem av omkring 30 måltider barna dine spiser gjennom uken og at du har plenty av anledninger til å ta igjen for den ene matpakken du ikke var helt fornøyd med. Noen ganger er det helt allright med de to brødskivene med pålegg midt imellom og et grønt eple på siden! Det viktigste er at barnet spiser opp og får en god matopplevelse.

Lykke til med skolestart og matpakkemaraton.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca