Barnehagene svikter foreldres forventning om sunn mat

Sammen med Kost- og ernæringsforbundet har Forbrukerrådet undersøkt hva foreldre mener om den maten barna blir servert i barnehagen.

I en fersk rapport har de to organisasjonene også identifisert hva som gjør at noen barnehager lykkes, og hva politikerne bør sørge for.

Barnehagene lever ikke opp til forventningene

Foreldrene er soleklare i sin forventning. 97 prosent mener at barna skal få servert sunn mat i barnehagen. Flere enn hver fjerde opplever imidlertid at det ikke skjer, påpeker Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

– Her er det ikke snakk om at foreldrene er kravstore eller urealistiske. Barna har faktisk rett til å få sunn mat. Her har vi nemlig gode, nasjonale retningslinjer, men de praktiseres for dårlig.

Vie forteller at å se etter grønnsaker i barnehagen er som å lete etter nåla i høystakken. I hver fjerde barnehage får barna nemlig grønnsaker én gang i uken eller sjeldnere, opplyser foreldrene deres.

– Det er ikke bra nok, når vi vet hva de små kroppene trenger til liv, lek og læring. Feil kosthold over tid kan påvirke barnas helse og utvikling, og når vi vet hvor stor andel av dagens måltider som inntas i barnehagen, må vi forvente et sunt og variert mattilbud.

Det skriver Arnt Steffensen, som er leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, under på.

– Et sunt kosthold er en investering i morgendagens folkehelse. Dersom barna får ernæringsriktig mat og lærer seg sunne kostvaner i barnehagen, kan flere unngå barnefedme, samt livsstilssykdommer i voksen alder. Da er det verdt innsatsen. Bonusen i en slik satsing er fornøyde og friske barn, fulle av energi.

Vil ta matglede på alvor

Forbrukerrådets fagdirektør brenner for barnehagematens betydning for folkehelse. Det begrunner hun med at 91 prosent av alle norske barn går i barnehage. Hver av dem setter seg til bords rundt 3000 ganger i løpet av de årene de går der.

– Det gir 3000 anledninger til å bidra til et sunt og variert kosthold. Det viser med hvilket alvor vi bør servere de små.

Ifølge regelverket skal måltider og matlaging i barnehagen gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne matvaner.

Vie understreker imidlertid at gleden ved bordet også er viktig.

– Foreldrene mener rammene rundt måltidet er like viktig som at maten er sunn og god. Nettopp fellesskapet rundt bordet kan være forløsende for en pjokk som sliter med matlysten. Å se andre fryde seg over smaken av paprika og avokado, kan inspirere et barn som er skeptisk til nye smaker. Derfor må vi også ta matglede på alvor.

Undersøkelsen viser videre at 25 prosent av foreldrene ikke er overbevist om at barnehagen tilbyr mange nok måltider, og 33 prosent synes ikke maten er variert nok. Forbrukerrådets fagdirektør kan opplyse at 36 prosent ikke kan si seg enig i at de er fornøyd med maten med tanke på prisen de betaler.

– Barnehagene har et ansvar for at den maten som tilbys er i tråd med hva barna trenger, og det de nasjonale retningslinjene faktisk krever. Derfor må kommunepolitikerne få på plass en mat- og måltidspolitikk som sørger for det, sier Anne Kristin Vie.

Sju krav fra Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet

* Alle kommuner må ha en mat- og måltidspolitikk som sikrer barna sunn mat og gode måltidsrammer, i både private og kommunale barnehager.

* Arbeidet med mat og måltider må forankres i barnehagens årsplan.

* Barnehagene må følge Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, slik at barna sikres et velsmakende, trygt og sunt mattilbud.

* Barnehageeier må sørge for at barnehagene har tilgang til tilfredsstillende kjøkkenutstyr, og at kjøkkenet møter myndighetenes krav til lokaler for matproduksjon.

* Barnehageeier må sørge for at personalet har kompetanse om barns mat- og ernæringsbehov, og kunnskap til å omgjøre teori til praksis.

* Det må gjennomføres regelmessige foreldreundersøkelser, med åpenhet om resultatene.

* Barnehagen må legge til rette for god dialog med foreldre om mat og måltider.

Kilde: Forbrukerrådet.no