Det sosiale måltidet gir matlyst og måltidsglede

Denne saken er skrevet av Ida Synnøve Grini, Nofima, seniorrådgiver/prosjektleder Ernæring, Mat, Helse, Innovasjon og Forbruker M.Sc samfunnsernæring

Både menn og kvinner planlegger sine daglige rutiner med lunsj som et midtpunkt. Å gå ut til lunsj kombineres ofte med et besøk på eldresenteret, på en kafé eller et besøk på treningssenteret. Å ha rutiner gir struktur på dagen og bidrar til at den eldre oppsøker andre sosiale møteplasser utenfor hjemmet. Måltidene planlegges fra morgenen av og deres hverdag er ofte bygget opp rundt planlegging av innkjøp av mat og sosiale aktiviteter. Dette viser en studie hvor det i 2012 ble gjennomført dybdeintervju av 15 kvinner og menn i alderen 67 til 84 år (Grini, 2012).

Den daglige handleturen – en sosial aktivitet

Måltidet i seg selv og rammene rundt måltidene er viktig for eldre. Det viser også hvor opptatt den gruppen er av matinntak og hvor stor plass i hverdagen kostholdet har.

Noen liker veldig godt å gå rundt i butikken for å se hvilke spennende matvarer som finnes. For andre kan det være kjedelig og også litt trist å bare handle til seg selv. Sigrid forteller: «For at jeg skal komme ut, så må jeg ha en plan. Sånn som i dag så har jeg vært på senteret, handlet brød og så har jeg handlet fisk. Så jeg handler hver dag, men det blir lite. Men det er bare sånn som jeg trenger da». Det å gjøre sine innkjøp selv handler også om å ha system på hverdagen og at de ikke blir sittende inne. Dette beskrives av Ruth: «Ja, jeg liker litt å handle. Så går den tiden. Må ha noe å gjøre og. Jeg er alene, og du kan ikke være med folk hele tiden». Positive sider ved det å gå ut å handle er at det er en sosial aktivitet ved at du møter andre mennesker selv om det ikke er folk du snakker med. Du kommer deg ut og får gjort en aktivitet. Denne aktiviteten kan sammenlignes med det å gjøre en jobb eller å ha et prosjekt.

Fra jobblunsj til treningslunsj

Overgangen til pensjonisttilværelsen påvirker hverdagslivet på en ny måte hvor mat og måltider får en ny og viktigere betydning. I arbeidslivet spiser vi lunsj sammen med kollegaene våre enten på lunsjrommet eller i kantina, og lunsjen inntas alltid til samme tid. Dette har vært et viktig referansepunkt i hverdagen som en også ser verdien av når en går over til å være pensjonist. For enslige eldre er selskap viktig for matinntaket og flere av de eldre drar ned på eldresenteret for å treffe andre som de kan innta maten sammen med. Det er ikke alltid at de synes at rundstykkene er de beste, men at det er hyggelig å treffe andre å dele et måltid sammen med noen. Det å spise sammen og dele et måltid står sterkt hos oss, og det er noe de fleste ønsker å gjøre. Det å skape hygge sammen med andre genererer igjen gode opplevelser rundt måltidet og gir igjen velvære for den enkelte.

Treningssenter trekkes ofte frem som en fin møteplass for de som nettopp er blitt pensjonister. Der er det ofte tilrettelagt for at en kan spise sammen etter treningen og som igjen gir en mulighet for nye bekjentskap. Noen forteller at de er en gruppe som de kaller “godt voksne” som spiser lunsj sammen hver gang etter at de har trent. En fortalte at han aldri hadde hatt egne venner før, da tidligere vennskap enten var via jobben eller via kona og barna. Bodil forteller om at det som startet med lunsj ble til invitasjon til middag og at det er noe de gjør regelmessig.

De gode møteplassene gir matlyst og måltidsglede

Smak og matlyst henger sammen med konteksten. Dette er faktorer som de eldre trekker frem som avgjørende for om de spiser maten med en følelse av velbehag eller ikke. Knyttet opp til dette er tilgjengeligheten av møteplasser. Disse er med på å bygge nettverk, utvikle nye bekjentskap og reduserer ensomhet. En av informantene trekker frem at når en er gammel og ikke er i arbeidslivet lenger blir også bekjentskapskretsen mindre. «Ja, i blant så spiser man sammen med andre. Det blir ofte tilfeldige da en ikke kjenner så mange som før». Det er flere som forteller at det å lage en ramme rundt måltidet gjør at de ikke føler seg så ensomme og at det er stusselig å ikke ha noen å snakke med. Ingeborg;

«Jeg setter meg alltid ned med noe under tallerkenen og koser meg med maten. Men da må jeg jo ha på litt radio, for det er jo veldig stusslig å ikke ha noen å prate med. Eller har jeg en avis ved siden av meg. Eldresenteret eller den lokale kafeen på handlesenteret er viktige møteplasser og mange har også et fast bord som de sitter ved hver gang de møtes. Ingeborg på 80 år sier hun ofte spiser lunsjen sin på kafe sammen med andre.

Konteksten og miljøet en spiser og tilbereder et måltid i vil påvirke våre matvalg, hvor mye vi spiser og ikke minst gleden ved et måltid (Meiselman, 2007). Meiselman skriver også at det egentlig ikke er en generell enighet om hvordan en skal definere kontekst, men brukes den i et vidt begrep vil en si at konteksten er de begrepene som er relatert til det å tilberede og innta et måltid. Rammene og det sosiale rundt måltidet er derfor viktig, og vil kunne ha stor betydning for matinntaket og matlysten hos den eldre. Dette er viktige innsikter som en bør ha med i planleggingen av nye møteplasser for eldre i alle aldre.

Grini, I., S. (2012). Matvaner hos aktive eldre. (Mc.s Master), HiOA, Kjeller.

Meiselman, H. L. (2007). The impact of context and environment om consumer food choice. In L. Frewer, Trijp van, H. (Ed.), Understanding consumers of food product. Cambrigde: Woodhead Publishing Limited.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca