Korona-krisen: Alpinbransjen blør

Et storslått skianlegg som pryder en hel fjellside. Hvit snø mot blå himmel. Alpinanlegg som står for jobber for omtrent hele samfunnet rundt. Et anlegg som holder liv i idrettshjerter, butikker, barneminner, matopplevelser og hoteller. Et anlegg som i svært mange, om ikke alle småsamfunn, er selve definisjonen på stedet det hører til. En hjørnesteinsbedrift.

Les også: Tiltakspakken: Trysil trenger mye mer

Penger og snø forsvinner

Nå smelter 80 000 påskeskidager bort, sammen med alt av inntekter som vanligvis genereres både i påske, men også totaltsett for sesongen.

– 17 prosent av totalomsetningen vår forsvinner i påsken, sier daglig leder i Alpinco, Odd Stensrud.

For Hafjell og Kvitfjell, som for de fleste andre alpinanleggene i Norge, er påsken gått fra å være et gult påskeegg til et svart hull i bakken. Totalt er det snakk om 20 millioner kroner som forsvinner i påsken, kun i heisomsetning. Fra anleggene ble pålagt å stenge til sesongen offisielt skulle vært slutt, er tallene enda verre.

– Ja. I ren likviditet for Alpinco sin del er det snakk om 33 millioner på bunnlinjen. Det finnes ingen historisk sammenlikning, sier Stensrud.

Dyre vedlikeholdskrav

Og samtidig som myndighetene holder anleggene nede og pålegger stengning, krever de at lovpålagte vedlikeholdskrav må gjennomføres i sommer. Dette er krav fra myndighetene alpinanleggene ikke kan kutte ned på.

Følger man ikke kravene, ja da mister man retten til å drive alpinanlegg.

En gjennomgang av de norske anleggenes regnskaper viser at nødvendige vedlikeholdskostnader i sommer beløper seg til nærmere 500 millioner kroner. Dette tallet inkluderer andre løpende faste kostnader som anleggene ikke kan redusere på.

– For oss er det snakk om 25 millioner kroner for å dekke løpende utgifter og vedlikehold det er krav om. Skal vi det og ikke bli stengt i andre enden må vi ha hjelp. Derfor har vi sendt en henvendelse til fylkets stortingsrepresentanter slik at de forstår alvoret i situasjonen og kan hjelpe oss raskt, sier Stensrud.

Store konsekvenser

Det finnes, som Stensrud sier, ingen historisk sammenlikning. For de lokale ski og snowboard-stjernene som har vokst opp med bakken som nærmeste lekekamerat, er dette både dystert og nedslående.

– Dette er ikke tragisk bare fordi påsken forsvinner og vi ikke får drive med ski eller brett, det er jo ufattelig trist både for idretten og lokalsamfunnet, sier Roger Hjelmstadstuen som har vokst opp i både bakken og Øyer.

Hjelmstadstuen tok i sin tid bronse i VM i snøbrett, halfpipe i 1997, og deltok også under vinter-OL for Norge i 1998 i Nagano. Etter dette har han jobbet som landslagstrener for det norske snowboardlandslaget og også i park og event i Hafjell.

– For de unge er det utrolig trist. Denne bakken er drivkraften for mange hele året. Enten du kjører ski, brett eller sykler, sier han.

Bredden må lide

Også for breddeidretten og klubbene som vanligvis bruker bakken aktivt, er det kritisk det som nå skjer.

– En ting er alle arrangementet der de unge kunne få sett sine egne idoler kjøre som faller fra, noe annet er treningshverdagen. Man mister en måned totalt med skikjøring og utvikling. Det er fult forståelig at dette skjer, men like tragisk for de som rammes og alt man ikke kan sette en pris på, sier sportssjef i Lillehammer Skiklubb, Bjørn Tore Staurset, også kalt Totto med ski på.

– Hva har dette å si for klubben?

– Den sosiale settingen er selvsagt ekstremt viktig for klubbygging og miljø, så slik sett mister vi jo en bit av dette.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca