Nasjonalretten er 40 år

Fårikål er sosial høstmat (Foto: MatPrat, Mari Svenningsen).

– Fårikål er ekte tradisjonsmat som vi tilbereder på samme måte som før. Den er like populær blant unge som eldre, og akkurat nå er det veldig mange som gleder seg til høysesong, sier matrådgiver Magnus Tvedt-Øresland i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Fårikål har vært omtalt i norske kokebøker siden slutten av 1800-tallet, og ble virkelig populær fra rundt 1920. På begynnelsen av 1990-tallet så det imidlertid ikke like lyst ut for matretten. Populariteten dalte. Dermed ble det satt i gang en offensiv for å redde den.

– Fårikålens Venner så dagens lys, det ble satt verdensrekorder i store fårikålgryter og retten kom på menyen igjen på spisesteder over hele landet, sier Tvedt-Øresland.

Samme smak

Engasjementet var stort da Nitimens lyttere skulle kåre Norges nasjonalrett i 1972. Hver uke kom det inn nær 8000 brev med stemmer til ulike matfavoritter. Til slutt måtte selv kjøttkakene i brun saus se seg slått av fårikålen.

– Fårikål er en fantastisk matrett som er utrolig enkel å lage. Når det lukter fårikål i huset kommer barndomsminnene om høst og sauesanking strømmende. Det er en av mine store livretter, sier kokk og leder for stiftelsen Norsk Matkultur, Harald Osa.

40 år etter at den ble kåret som nasjonalrett, har fårikålen på ingen måte gått av moten. Vennegjenger og familier samler seg rundt dampende fårikål om høsten. Åtte av ti nordmenn spiser fårikål. Mange gjør det flere ganger årlig, også blant de unge, viser kartlegginger fra MatPrat.

– Jeg tror alle kommer til et punkt der man vil tilbake til røttene, også når det gjelder mat. Minnene blir viktige, og det er nok en viktig årsak til at fårikål er så populær blant yngre mennesker, sier Harald Osa.

Lammegryter

Mens fårikål er en særnorsk rett, finnes lignende lammegryter i store deler av verden, fra Brasil og USA til Bangladesh og Irland.

– Disse grytene inneholder litt ulike råvarer, men basisen er den samme. Derfor skal du ikke bli overrasket om utenlandske gjester nikker gjenkjennende til fårikål, sier Magnus Tvedt-Øresland.

Bogkjøttet av lam, som i Norge selges som fårikålkjøtt, kan brukes til alle disse lammegrytene.

– Dette er gryter som skal koke lenge, og vi har oppskrifter til mange spennende varianter på matprat.no.

En tredel av alt norsk lammekjøtt ender opp som fårikål. De senere årene har utviklingen gått mot at flere velger kjøtt med mindre bein og mindre fett når de skal lage fårikål.

– Litt fett bør det være på kjøttet. Retten skal koke lenge slik at kraften fra kjøttet trenger inn i kålen. Lag gjerne fårikålen ferdig dagen før den skal serveres. Den smaker aller best når den varmes opp igjen, sier matrådgiver Magnus Tvedt-Øresland i MatPrat.

OPPSKRIFT PÅ FÅRIKÅL FOR 4 PERSONER

DETTE TRENGER DU:

1 ½ kg fårikålkjøtt

1 ½ kg hodekål

4 ts hel pepper

2 ts salt

3 dl vann

Fremgangsmåte:

Del hodekålen i båter.

Legg kjøtt og kål lagvis i en gryte (kjøtt nederst med fettsiden ned). Strø salt og pepper mellom lagene. Pepperkornene kan eventuelt legges i en spesiell pepperbeholder. (Noen liker også å jevne fårikålen. Strø da litt hvetemel, ca. 1-2 ss. per 4 porsjoner, mellom lagene.)

Hell på vann. Kok opp og la fårikålen trekke på svak varme til kjøttet er mørt (til det løsner fra benet), ca. 2 timer.

Fårikålen serveres rykende varm med kokte poteter.

Tips: Hvis du skal lage fårikål til mange, trenger du en 10 liters kjele eller to 5 liters til 10 porsjoner.

Pressemelding