Du er her

Provoserer med ny akevittbok

Denne høsten er Akevittboka lansert – i samme format som forfatter Arnt. R. Steffensens forgjengere Whiskyboka og Cognacboka.
Av Morten Holt
Publisert 10.11.2017 13:59


Arnt R. Steffensen. (Foto: Morten Holt)

– Det finnes mange gode bøker om akevitt, så hvorfor kjøpe akkurat denne? Det korte svaret er at den er mer aktuell, sett i forhold til den revolusjonen akevitt er inne i akkurat nå. Det er en bok for det 21. århundre, som ser på akevitten med et friskt blikk. Jeg har selvfølgelig med den klassiske akevitthistorien og røttene, men bokas hovedfokus er på alt som skjer akkurat nå, ikke det som skjedde for 300 år siden. De aller fleste destilleriene som presenteres i boka fantes ikke en gang for 10 år siden. Sånn sett skiller denne boka seg litt fra Whiskyboka (2015) og Cognacboka (2016), der nesten alle produsentene er flere hundre år gamle, sier forfatteren bak Akevittboka, Arnt R. Steffensen.

Oppblomstring

Norge har fått en rekke nye akevittprodusenter de siste 10 årene, etter at Arcus mistet eneretten på å produsere akevitt i 2005. Av historiske årsaker er det Arcus som «eier» akevitthistorien.

– Alle brenneriene ble jo overtatt av Vinmonopolet i 1927, og da fikk de hånd om samtlige oppskriftsbøker. De nye produsentene har dermed måttet finne ut av ting på egen hånd, og har på mange måter redefinert akevitten. Det er litt den samme entusiasmen og nytenkingen som vi kjenner igjen fra trenden med mikrobryggerier og øl. Litt i samme ånd ønsker kundene i dag noe nytt, lokalt og unikt, når de kjøper brennevin, sier Steffensen videre.

Akevittens fornyelse

Han fortsetter: – I praksis har en litt nedstøvet og satt brennevinskategori fått nytt liv. Det morsomste er at giganten Arcus har møtt den nye situasjonen med betydelig grad av innovasjon og nytenking. Bruk av molte og smør i akevitt hadde vært utenkelig bare for ti år siden.

Parallelt med dette har det internasjonale barmiljøet oppdaget akevitt som ingrediens i cocktails. De ser at det i stor grad kan brukes som gin, som lages på samme måte, bare med andre kryddere. Akevitt er i ferd med å bli trendy. Det er nok ikke i ferd med å bli et verdensbrennevin som whisky og cognac, selv om vi leser oppglødde overskrifter som «Akevitt er den nye tequilaen», men det er ting på gang.

Halvprovoserende tanker

Akevittboka forteller mye om dette. Det er selvsagt tradisjonelle kapitler om produksjon og historikk, men også kapitler om akevittens fornyelse, akevittcocktails, litt halvprovoserende tanker rundt akevitt og mattradisjoner, en artig tekst om nordiske drikkevisetradisjoner.

– Ja, og så bruker jeg ernæringskompetansen og fagmiljøet til å ta livet av myten om at akevitt er så himla bra for fordøyelsen av fet julemat. Grusomme meg! sier han smilende.

– Interessant er også et muntert kapittel om akevitt og politikk, som slett ikke er så tørt og kjedelig som det kanskje kan høres ut som. Du skal nemlig ikke skrape så mye i den blankpolerte akevittfasaden før du oppdager at dette strengt tatt handler mest om landbrukspolitikk. Det har det alltid gjort. Temaet har ikke vært noe særlig berørt i akevittbøker tidligere, og i hvert fall ikke på en måte som gjør at man humrer underveis.



Ikke bare norske akevitter

Ellers skiller Akevittboka seg ut ved å ta akevitt fra de andre nordiske landene på alvor. Sverige og Danmark har fått egne, grundige kapitler. Den svenske og danske akevitthistorien presenteres, Steffensen snakker litt med Sveriges og Danmarks ambassadører, og presenterer rundt 10 svenske og 10 danske destillerier.

– Vi ser den samme trenden med innovasjon og nytenking over hele Norden. Det er også kapitler om akevitt fra Island, Færøyene og Finland. Samt fra USA! Det lages akevitt også der borte, og ikke bare i det såkalte lutefiskbeltet, forklarer forfatteren.

Provoserer akevitt-menigheten

Akevittboka har ikke den sedvanlige, ensidige lovprisingen av norsk potet og såkalte høyverdige norske tradisjoner. Det er et nordisk perspektiv, der den norske måten å lage akevitt på er én måte å gjøre det på, mens svenskene og danskene gjør det på en annen måte. Det vil kanskje provosere menigheten litt.

Akevittboka er en innføring i en brennevinskategori som er inne i en spennende fase akkurat nå. Det er et humørfullt tema, som fortjener en humørfull bok. Boka er således spekket med funfacts og et forsøksvist muntert språk.

– Jeg har snakket med litt kjentfolk og politikere. Et artig poeng er at jeg som leder i Kost- og ernæringsforbundet i tre år prøvde å få til et møte med Trine Skei Grande, leder i Venstre, uten hell. Da henvendelsen handlet om akevitt (Skei Grande er akevittentusiast), fikk jeg positivt svar etter 20 minutter.

Boka er på om lag 300 sider, og i samme stil som Whiskyboka og Cognacboka. Goliat Forlag har gitt Akevittboka undertittelen «Den nordiske akevittrevolusjonen».

Les mer i magasinet Horeca (nummer 6 2017)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her