Du er her

Kvinner lager julemiddagen

Det er kvinnen eller kvinnene i huset som tilbereder julemiddagen. Kvinnene bestemmer også oftest hva som skal serveres hvis ulike familietradisjoner kolliderer, mener mateksperter. – Ifølge våre undersøkelser er det kvinner som lager julemiddagen i mer enn sju av ti norske hjem, sier Gunnar Thoen, markedsanalytiker i Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
Av ct_admin
Publisert 24.12.2010 02:45

Som oftest er det vertinnen eller mor i huset som lager maten på julaften, viser undersøkelser. (Foto: Nortura)

Når det stelles i stand til fest julaften er det oftest vertinnen eller mor i huset som lager julemiddagen.

Bare et fåtall oppgir at det er verten eller far i huset, og det er heller ikke mange som deler på jobben.


Har siste ordet

– Kvinnene får nok også i noe større grad enn menn siste ord når mattradisjoner står mot hverandre. Hvis mor i huset er fra Vestlandet er det store sjanser for at det blir pinnekjøtt julaften, selv om familien bor på Østlandet, sier Thoen.

Vestlendingene er muligens enda mer tradisjonsbundet enn østlendinger og sørlendinger, mener han.


Flere retter

Mange familier løser valget av julemat med å spise flere retter i løpet av jula.

– Vi spiser nok flere typer tradisjonsmat i løpet av jula nå enn før. Mange setter opp en meny for julaften, 1. juledag og 2. juledag samlet og sørger for å få med tradisjonsmaten fra de ulike landsdelene familien rommer, sier forsker Annechen Bugge i Statens institutt for forbruksforskning.

- Julematen er i høy grad med på å befeste familietilhørighet, påpeker hun.

– Mat og måltider i jula er på mange måter et ritual i seg selv. Mer enn 90 prosent av oss spiser julemiddagen sammen med familien, sier Annechen Bugge.


Mer pinnekjøtt

De gamle mattradisjonene står fortsatt fjellstøtt her i landet.

– Det brukes mye svinekjøtt på Østlandet og i Trøndelag, og mer lam og får på Vestlandet. I Nord-Norge er det tradisjon for begge deler, sier analysesjef Knut Jacobsen i Nortura, morselskapet til Gilde og Prior.

I Oslo følger man mest tradisjonene på resten av Østlandet, men høy grad av innflytting gir større spredning på de ulike typene julemat. I tillegg bidrar et økende antall innvandrere til at salget av svinekjøtt per person er lavere i hovedstaden enn på Østlandet generelt.

– Disse forholdene har nok medvirket til at bruken av pinnekjøtt har økt betydelig på Østlandet de senere årene. Nå spiser nordmenn omlag to millioner kilo pinnekjøtt i jula. Av ribbe setter vi til livs fem millioner kilo. Forbruket av julepølse ligger på 1,8 millioner kilo og medisterkaker rundt 700 000 kilo, sier Jacobsen.

Newswire

"