Du er her

Ett år med allmenngjort tariffavtale for horecabransjen

Ved årsskiftet var det ett år siden lønns- og arbeidsvilkår i Riksavtalen mellom NHO/NHO Reiseliv og LO/Fellesforbundet ble gjeldende som forskrift for alle arbeidstakere i bransjen.
Av Redaksjonen
Publisert 18.02.2019 06:02

Den viktigste endringen gjaldt innføringen av minstelønn, som er uavhengig av medlemskap i en arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon. Mange arbeidsgivere henger fortsatt etter og risikerer nå sanksjoner fra Arbeidstilsynet og krav fra egne ansatte.

Kort om hva allmenngjøringen innebærer

Forskriften gjelder alle bedrifter og arbeidstakere i hotell-, restaurant- og cateringbransjen, uavhengig av organisering og tariffbundethet. Forskriften gjelder likevel ikke ansatte som faller inn under Landforpleiningsavtalen, ansatte som organisasjonsmessig hører under avtaleområdet til FLT/LO og lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsvilkårene som omfattes av allmenngjøringen er satser for minstelønn og fratrekk for innkvartering hos bedriften. Satsene for minstelønn er regulert i forskriftens § 3 (se faktaboks). Endringen med størst økonomisk betydning er minstelønnssatsen på kr 161,87 for arbeidstakere over 20 år eller over 18 år med fire måneder praksis. I tillegg regulerer forskriften satser for fratrekk i lønn ved innkvartering på arbeidsstedet. De nye reglene innebærer at arbeidstaker kan kreve minstelønn med loven i hånd, uavhengig av hva som følger av arbeidsavtalen.

Status – ett år etter

Horeca-bransjen omfatter nærmere 100 000 arbeidstakere. Bransjen er preget av høy turnover, lav organisasjonsgrad blant både arbeidstakere og arbeidsgivere og lønnsvilkår i nedre sjikt. Før allmenngjøringen ble det anslått at minst 25 000 arbeidstakere hadde lønn under minstesatsene. Det ble antatt at det ville koste opptil 1 milliard kroner å bringe samtlige arbeidstakeres lønn opp til minstenivået.

Formålet med allmenngjøringen er å styrke arbeidstakernes rettigheter. Om lag 18 000 arbeidsgivere mottok i fjor informasjon om forskriften via Altinn. Arbeidstilsynet er gitt myndighet til å gripe inn overfor bedrifter som overtrer regelverket. Fra og med mars i fjor har Arbeidstilsynet foretatt regelmessige tilsyn.

Ifølge Arbeidstilsynet var det ved utgangen av 2018 om lag en tredjedel av de kontrollerte virksomhetene som ikke overholdt kravene til minstelønn. Den høye avviksandelen har sammenheng med manglende kjennskap til regelverket – både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Arbeidsgiver løper risiko

Selv om mange arbeidstakere antas å være ukjent med de nye reglene, løper arbeidsgiver en stadig større risiko ved å ikke oppfylle de nye minimumskravene i forskriften. Ifølge Fellesforbundet har samtlige av forbundets avdelinger opplevd et økt antall henvendelser fra arbeidstakere i bransjen etter allmenngjøringen. Det er grunn til å tro at kunnskapen om de nye arbeidstakerrettighetene er økende på arbeidstakersiden. Arbeidstilsynet vil i 2019 gjennomføre omfattende kontroller av arbeidsvilkårene i bransjen, og arbeidsgivere som ennå ikke har hatt tilsynet på besøk, bør være forberedt.

At de nye minstelønnssatsene har store økonomiske konsekvenser for mange arbeidsgivere, er det ingen tvil om. Ifølge NHO Reiseliv var det mange arbeidsgivere som tok kontakt etter at allmenngjøringen trådte i kraft. Noen virksomheter har også måttet nedbemanne for å oppfylle kravene.

Dersom Arbeidstilsynet avdekker mulige brudd ved tilsynet, vil virksomheten få varsel om pålegg. Varselet gir arbeidsgiver mulighet til å rette opp forholdene, slik at arbeidsvilkårene er i henhold til kravene i allmenngjøringsforskriften. Arbeidsgiver vil også ha mulighet til å ta til motmæle, dersom Arbeidstilsynet bygger på feil grunnlag.

Dersom Arbeidstilsynet ikke er fornøyd med responsen, vil arbeidsgiver kunne ilegges pålegg. Bedriften må da innen en fastsatt frist, dokumentere at forskriftskravene er tilfredsstilt. Konstaterte brudd som har funnet sted kan medføre overtredelsesgebyr.

I tillegg til sanksjoner fra Arbeidstilsynet kan arbeidsgivere som har betalt for lav lønn til sine ansatte, risikere lønnskrav for arbeid tilbake i tid til 1. januar 2018.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

 

Faktaboks

Advokatfirmaet Ræder

Advokatfirmaet Ræder kjenner horecabransjen.

Uansett om du står fastlåst i en konflikt eller ønsker å være føre var, gir advokatfirmaet bedriftseiere, ledere og personalansvarlige gode og strategiske råd.

Denne saken er skrevet av Nils Kristian Lie (partner), Ole André Oftebro (partner) og Marthe Lindberg (advokat) hos Advokatfirmaet Ræder.


Ole André Oftebro.


Nils Kristian Lie.

 


Marthe Lindberg.

Les mer om advokatfirmaet på Raeder.no