Du er her

E6-eksperten i tretårnet

Han bygde ut familiekafeen til en kjede av stoppesteder hele veien mellom Oslo og Trondheim. Nå har Øyvind Frich inntatt Mjøstårnet og forteller om fulle hus på Wood Hotel.
Av Georg Mathisen
Publisert 02.08.2019 06:02


Øyvind Frich skuer utover Mjøsa fra Mjøstårnet. (Foto: Georg Mathisen)

E6 er veien. Ikke bare for den som skal til Mjøstårnet – det var E6 som var Øyvind Frichs vei til å drive Wood Hotel, også.

Opprinnelig var Frich-navnet verdensberømt på Dombås. Virksomheten begynte med Olaf Frichs lille melkebu fra 1942 og ble bygd ut til et gedigent kaféanlegg. I 2000 overtok Olafs sønnesønn Øyvind.

Spurte vegvesenet


Snart skal Mjøstårnet kombinere ned mot en times biltur fra Gardermoen med 400 meter tunnel rett til Brumunddal stasjon og egen Skibladner-brygge. (Foto: Georg Mathisen)

– Jeg var veldig bevisst på at jeg ikke hadde lyst til å drive bare på Dombås. Derfor tok jeg kontakt med Statens vegvesen og lurte på hvor den fremtidige E6 kom til å gå mellom Oslo og Trondheim, forteller han.

– Det som er bra med Statens vegvesen, er at de legger langsiktige planer som ikke avvikes. Med det for øye tenkte jeg at jeg måtte være representert cirka halvannen time fra Oslo og så videre hver halvannen times kjøring.

Nå er Frich’s på plass på Rudshøgda, Lillehammer, Kvitfjell, Hundorp, Dombås, Hjerkinn og Oppdal – og også langs den andre veien mellom Oslo og Trondheim, riksvei 3, i Alvdal. Mjøstårnet i Brumunddal er siste tilskudd.

E6-kunnskap


Salgssjef Bjørnar Bråthen (til venstre), hotellsjef Kari K. Liberg og eier Øyvind Frich ønsker velkommen til ro og fred i trehotell. (Foto: Georg Mathisen)

Øyvind Frich kjente Arthur Buchardt tilbake til den tiden han satt med etterarbeid etter Lillehammer-OL, skulle få betalt tilbake lån fra hotellene i regionen – og opplevde at Buchardt var den som både betalte tilbake sist og greide å få redusert den avtalte summen. – Men begge parter var fornøyde. Det bare viser at han er sjarmerende til tusen, sier han.

– Plutselig en dag ringer Arthur og sier at «du har en gylden mulighet nå. Jeg vil gjerne at du skal være med og drive hotellet i verdens høyeste trebygg.» Han var veldig opptatt av at jeg kunne E6 og trafikken langs E6, men også av at jeg har lokal tilknytning på Rudshøgda og stayerevne.

Mediestorm


Slik ser 18 etasjer tretrapp ut fra toppen. (Foto: Georg Mathisen)

Wood Hotel ble ikke noe standard byggeprosjekt der hotellselskapet fikk en dato og overtok nøkkelen. Frich var med på hele prosessen og i byggemøtene.

– Det var en veldig lærerik prosess. Arthur var kanskje den eneste som så hvor stort dette kunne bli. Vi andre oppdaget det underveis. Nå har vi delegasjoner her med utenlandske arkitekter, ingeniører og alle som har med bygg og anlegg å gjøre. Bare i januar hadde vi 32 oppslag i de mest kjente avisene i Spania. Det spanske markedet er ikke akkurat noe naturlig sted for Brumunddal å ha oppslag, konstaterer han.

Kroatia, Estland, Litauen, Polen, Tyskland og Nederland – medieoppslagene har vært mange. – For tiden er dette det mest kjente norske bygget i verden. Å være med og fronte dette er utrolig, sier Frich.

Siden åpningen 1. mars har Wood Hotel hatt mer eller mindre fullt hus. Det skal ikke være dyrt sammenlignet med konkurrentene.

Ikke bussgrupper

– Vi har gamblet i sommer på at vi ikke skal ta imot bussgrupper. Vi har tatt imot dem som har henvendt seg, men vi har ikke gjort noe spesielt for å få bussgrupper hit. Rett og slett fordi vi tror at hotellet har så høy attraksjonsverdi at veldig mange individuelt reisende har lyst til å bo her. Vi må selge to og et halvt rom til en bussgruppe for å sitte igjen med det samme som om vi selger et rom til et ektepar. Selv med halvt belegg har vi samme omsetningen som om vi skulle ha fullt med busser, forklarer han.

Det kan se ut som gambling, siden mange ikke booker rom før samme dag eller dagen før. Samtidig er matomsetningen dobbelt så høy som budsjettert, og mange har lagt kurs og konferanser til Wood Hotel og Mjøstårnet.

– Vi har etablert oss som et besøkssted og møtested i mjøsregionen, sier Øyvind Frich.

Innlandskapital

Han mener at det er vanskelig å få tilgang på risikokapital i Innlandet. – Alle greier jo å starte bedrift med tre, fire, fem hundre tusen som innsatsfaktor. Men veldig fort skal banken ha sokkene dine og trusa di i pant, og hvis kona er pen, skal hun også med. Problemet kommer den dagen du trenger mer kapital til å utvikle en bedrift som har en fremtid, sier han.

– I samme periode er alle beslutningene flyttet fra lokalt til nasjonalt. Beslutningen sitter fjernt fra markedet hvor forretningsideen skal virke. Det har vært en hemsko i hvert fall for meg at jeg ikke har kunnet utvikle i det tempoet jeg har ønsket.

Derfor passerte han 50 før han ble hotellvert ved Mjøsa. – Men Olav Thon eide jo heller ikke et eneste kjøpesenter før han var 50. Han har alltid spurt meg hvordan det går med pensjonen min der oppe, smiler han.

Les hele saken i magasinet Horeca (nummer 4 2019)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca