Du er her

Den karibiske skatten

Cuba har fått mye oppmerksomhet for sin produksjon av rom. Men det er på Barbados at både sukkerdyrkingen og romproduksjonen startet. Det har gjort rom fra Barbados til Karibias best bevarte hemmelighet og gjemte skattekiste.
Av Redaksjonen
Publisert 28.07.2017 06:02

I århundrer har Barbados ligget i skyggen av Cuba, Karibias største øy. Men denne skyggetilværelsen har også gitt rom fra Barbados noe unikt. Nemlig tid og rom til å utvikle seg kraftig i kvalitet.

Økende oppmerksomhet har gjort at rom er en av de brennevinskategoriene som øker mest på verdensbasis.

Det var på Barbados at verdens første industrielle sukkerrørdyrking startet opp, etter at engelske kolonister slo seg ned på øya i 1627. Tjue år senere ble rom produsert her for aller første gang. Slik ble rom tradisjon og kultur for barbadierne — og snart verden.

Egnet for sukkerrør-dyrking

Barbados viste seg å være spesielt egnet for å dyrke sukkerrør på grunn av sitt varme øyklima. Selv med øyas svært grunne og tørre jordforhold er sukkerrør en avling som gror godt under slike forhold.

Sukkerproduksjonen ble grunnlaget for den økonomiske veksten til det britiske imperiet og Barbados en hjørnestein i det britiske vest-India.

Produksjonen etterlot seg et biprodukt, melasse, som skulle vise seg å være den reneste skattkisten. Rikt på sukker og stivelse var melasse lett å gjære til en alkoholholdig væske som kunne destilleres. Råspriten ble raffinert og i 1703 åpnet den første kommersielle produksjonen av rom på Barbados. Rom herfra ble blant annet solgt til den britiske marinen, der rom var en del av det daglige kostholdet ombord.

Sukkersøt tilbakekomst


Skatten fra Barbados. (Pressefoto)

Til å begynne med ble rom fremstilt på tradisjonelle pot-stills, destillasjonsapparater vi kjenner fra cognac- og whiskyproduksjon. Spriten herfra måtte destilleres flere ganger for å oppnå den renheten som krevdes. Senere kom de seriedestillerende kolonneapparatene i bruk. Produksjonen av rom nådde høyeste nivå av renhet med minimalt arbeid. Det gjorde rom mer robust til å takle den spesielle lagringen som må til for å fremstille kvalitetsrom.

Det sies at da sjømennene hadde kommet tilbake til England fra Barbados tok de med seg rom som et bevis på at de hadde krysset det farlige havet. For barbadierne var rom først kjent som medisin. For britene ble det en konsumerbar skatt - en barbadisk, gyllen og eksotisk smaksopplevelse.

Sukkerrørindustrien avtok med tiden, men barbadierne la aldri fra seg rom. Nå som da, produseres rom her av melasse. Fermenteringsprosessen, hvor omdannelsen til alkohol skjer, tar fra noen få timer til flere uker. Denne prosessen er avgjørende for om rom får en lett, eller kompleks smak. Den barbadiske rom er spesielt kjent for delikate hint av vanilje og kokos, som kommer til gjennom fatmodningen.

Barbadiernes sukkersøte stolthet har nå gjort en tilbakekomst på det europeiske verdensmarkedet.

Skattejakten

Nå ser det ut til nordmenn er på rett spor til å finne denne mørke skatten. Det synes på Vinmonopolets statistikk at det totale salget av brennevin fra 2015 til 2016 økte med én prosent. Men for romkategorien var økningen hele 5,4 prosent.

Holger Gramstad i Arcus Norge, landets største brennevinsprodusent og importør, forteller oss at rom nå er blitt en drikk som kan nytes bar, og ikke bare i cocktails.

– I dag er romkvaliteten betraktelig mye bedre enn for bare ti år siden, noe mange har fått med seg på grunn av innovative aktører som legger fokus på å heve produksjonskvaliteten, sier Gramstad.

Kvalitetsløftet

En produsent som har lagt stor vekt på innovasjon og kvalitetsøkning er Plantation. Dette har de særlig lagt merke til hos «söta bror». I Sverige i 2016 stod Plantation for 27 prosent av Systembolagets totale salg av mørk rom gjennom et av deres mange romprodukter, Plantation Grande Réserve.

Plantation har også blitt kåret til «Spirit of the Year» av Whisky Exchange, og «The UK Favorite Rum Brand of the Year» i Rum Fest Paris i 2014.

Vi spurte eksportsjef Ivan De Fonclare om hva som er deres hemmelighet.

– Når det gjelder Plantation Grande Réserve, modnes den først i to år på gamle bourbonfat i det tropiske klimaet på Barbados, før kvaliteten heves ytterligere gjennom et nytt modningstrinn på ett år. Denne gangen på mindre eikefat i Cognac i Frankrike, sier Fonclare.

Han fortsetter: – Mens kvaliteten på rom øker har prisene for den holdt seg lave i forhold til konkurrerende brennevinskategorier. Produsentene av rom har satt fokus på økt kvalitet i destilleriene og arbeidet frem nye modningsteknikker for å kunne konkurrere med markedsledende produkter som cognac og whisky i kvalitet. Dette kvalitetsløftet har gitt lavere terskel for å smake på rom, og slik har stadig flere fått gleden av å oppdage høykvalitetsrom.

Fra pirat til kongelig

Som på 1600-tallet reiser altså rom fortsatt til Europa. Men i stedet for å bli konsumert direkte, sjekker Plantation Grande Réserve inn som en kongelig på slottet Château de Bonbonnet i Pierre Ferrand i Frankrike.

– Vår rom, Plantation Grande Réserve, baserer seg på lokale og tradisjonelle metoder fra opprinnelseslandet Barbados. Men så hever vi kvaliteten ytterligere ved å ta den med til Frankrike, hvor prosessen fortsetter. Det er unikt, forteller Fonclare.

Det er bred enighet blant kjennere om at denne prosessen gir barbadisk rom en varm og kompleks smaksopplevelse med to forskjellige smaksnivåer. Første bølge kjennes ut som tropiske, kandiserte frukter som hinter om vanilje. Dernest kommer kompleksitet gjennom rik og balansert smak av friske frukter og kokos.

Slottet

Château de Bonbonnet i Clermond-Ferrand i Frankrike har drevet produksjon av cognac i mange tiår. Da Plantation-grunnleggeren Alexander Gabriel fikk øynene opp for det i 1989, var det først med fokus på å produsere kvalitetscognac. Men denne kompetansen overførte han til rom-produksjonen.

– Tilnærmingen til romproduksjonen har nå fått cognac-kompetanse. Klart det revolusjonerer rom. Nå har rom blitt så sofistikert at den blir finjustert i gamle franske slott, poengterer De Fonclare.

Durban Poison


Durban Poison. (Foto: Haakon Hoseth)

• 4 cl Plantation Grande Reserve

• 1.5 cl Grenadine av granateple

• 1.5 cl Falernum

• 6 cl Pasjonsfruktjuice

• En liten dash angostura bitters

• En liten dash Campari

• Ta innmaten av en pasjonsfrukt i et høyt glass

Fremgangsmåte: Ha alle de flytende ingrediensene i en blender Bland sammen pasjonsfrukt og de flytende ingrediensene med en rørepinne. Topp glasset med is og garner med mynte og pasjonsfruktzest (Oppskrift: Egill Örn Hermannsson, Head bartender Aku Aku Tiki Bar, Oslo)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her