Du er her

Alt du bør vite om Cognac

– Begrepet konjakk er en uting, en misforståelse og en språklig vederstyggelighet, mener forfatteren av Cognacboka, Arnt R. Steffensen.
Av Morten Holt
Publisert 11.11.2016 16:45

Cognacboka er dermed på kollisjonskurs med Språkrådet. – Det lever vi fint med, ettersom vi tross alt har rett, skriver forfatter Arnt Steffensen med en humoristisk undertone i boka, som ble lansert nå i høst.

En brennevinstrilogi

I fjor på denne tiden lanserte Steffensen Whiskyboka i samarbeid med Lars H. Eklund. I år står Steffensen alene bak oppfølgeren, og han forteller at han allerede er godt i gang med bok nummer tre, Akevittboka, som skal lanseres om ett år års tid.

– Det er fremdeles tidlig i løypa, men den vil skille seg ut ved å ha et nordisk perspektiv, og mikrodestilleriene vil løftes frem. Med den boka har jeg skrevet en brennevinstrilogi. Det kjennes bra, sier Steffensen, som til daglig er leder i Kost- og ernæringsforbundet.

Cognac v. konjakk

– I Norge og Sverige har det vært tradisjon for å bruke begrepet «konjakk», og Språkrådet har godkjent det. Det virket sikkert som en god idé der og da, kanskje etter tankegangen «hvorfor bruke utenlandske ord når vi har gode norske ord». Det blir likevel riv ruskende galt. Cognac er navnet på et sted, og drikken cognac er kalt opp etter nettopp det stedet. Å blande fonetikk og uttale inn i dette blir tøysete. Språkrådet har godkjent «konjakk» (og «sjampanje»), hvilket må betegnes som et kjedelig arbeidsuhell på grensen til språklig kortslutning. Med mindre man faktisk ønsker at nordmenn skal skrive stedsnavn slik det uttales. Rio de Sjaneiro, Våsjingtonn og Ræikjavik. Noen ganger kan man ha rett, men likevel ta feil, tordner Steffensen.

I boka skriver han: «All cognac er brandy, men all brandy er ikke cognac.» Cognac er et druebrennevin som har fått navnet sitt etter et geografisk område i Frankrike, og er en beskyttet betegnelse. Det betyr at kun druebrennevin som kommer fra dette området har lov å hete cognac. Kommer det fra andre steder, heter det brandy, armagnac, grappa eller lignende. For at det skal hete cognac skal brennevinet også oppfylle en del formelle krav som går på druesorter, produksjon og lagring.

Omtaler også annet druebrennevin



Er det omtalt druebrennevin fra andre steder enn Cognac – som da selvfølgelig ikke er en Cognac, i boka?

Jeg syntes det var for ille ikke å skrive om noen av de andre gode druebrennevinene. Har skrevet et kapittel om det andre store, franske druebrennevinet, armagnac, og presentert fem av de mest kjente produsentene der. Har også skrevet litt om brandy, som kanskje blir litt stemoderlig behandlet i cognaclandet Norge. Har skrevet om tre av de store spanske brandyprodusentene, samt den franske produsenten St. Rémy. Der fikk jeg intervju med master blender Martine Pain, en meget privat person som aldri gir intervjuer, men som gjorde et unntak for Cognacboka. Brandy blir generelt undervurdert av det norske publikummet, så dette blir mitt lille bidrag til å rette på det, svarer Steffensen.

– Ellers hadde jeg stor moro av å skrive «Hvordan bli en cognacsnobb», som er et humørfullt spark på skinnleggen til de mest ihuga entusiastene, som gjerne gjør cognac til noe mer edelt og høyverdig enn det kanskje er, og som aldri kan tenke seg å drikke noe annet enn XO. Vi skal ikke glemme Cognac lages av hvitvin, hvitvin lages av druer, og druer er et altså tross alt bare et jordbruksprodukt.

Følger samme mal

Er den etter samme mal som Whiskyboka?

– Ja, den følger i store trekk den samme malen. Først litt innledende om historikk og produksjon, så diverse temaer, før det blir en presentasjon av et solid knippe cognac-hus. Har valgt ut de som er tilgjengelige i Norge. Og så har jeg skrevet litt ekstra om Norges forhold til cognac. En ting er de «norske» cognachusene og historien rundt disse, men det er i tillegg så mange artige historier rundt nordmenns forhold til cognac, at jeg fikk grønt lys fra forlaget å skrive litt rundt dette. Mange husker sikkert rockegruppen D.D.E som hadde egen cognac for noen år siden. Jeg kontaktet dem, og fikk hele historien, med eksklusive bilder fra turen deres til Cognac. På samme måte har jeg fått noen herlige kommentarer fra OnklP, som lagde en cognac i fjor, i et kapittel som tar for seg hvordan cognac har blitt en stor greie i det amerikanske rapmiljøet. Med et lite glimt i øyet ser jeg også på myten om at cognac skal hjelpe mot forkjølelse, og ser litt på den forestillingen i et historisk perspektiv, sier forfatteren, som forteller at han har hatt en bratt læringskurve det siste året, og favorittene har skiftet fortløpende. – Men må innrømme at jeg er svak for Tesseron, Camus, Château de Montifaud og Brillet. Ellers vil jeg slå et slag for toppbrandyen fra St-Rémy, Reserve Privée, som kun finnes i bestillingsutvalget på polet. Folk aner ikke hvor bra den er!

En fordel å kunne fransk

Har du vært på mange besøk i Frankrike?

Opp gjennom årene har det blitt mange reiser og opphold i Frankrike, både av faglig karakter og for hyggens skyld.

– Jeg har forsøkt å holde franskkunnskapene ved like, noe som har kommet godt med i arbeidet. Språk er viktig, og jeg har vært bevisst på å ha alle samtaler og det meste av kommunikasjonen gående på fransk, når jeg har hatt kontakt med de ulike cognac-husene. Dels av respekt for dem og den franske kultur, dels fordi jeg hadde en teori om at de slappet mer av når de fikk snakke på sitt eget språk. Det fungerte bra! Eventuelle faktafeil i boka skyldes således misforståelser som følge av dialektforskjeller, ettersom jeg lærte språket i nord, mens Cognac ligger i sør. Akkurat under dette bokprosjektet kunne jeg sikkert med fordel ha vært mer i Cognac enn det jeg fikk tid til, men jeg er småbarnsfar og leder av Kost- og ernæringsforbundet, og må være litt hjemme også, sier Cognacbokas forfatter.

Les mer i magasinet Horeca, nummer 6 2016

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her